Nanoteknikk er maskinbygging på - ikke bare mikronivå - men 1000 ganger mindre; nano betyr milliard (en milliarddels meter) og vi snakker om produkter som elegant kunne fylle ett av dine hårstrå...
Hvert av dem er ikke større enn et vannmolekyl, som jo består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom og derfor kalles H 2O.
Mange land knives om å være forsknings-hissigst, enkelte har FoU-miljøer som hevder seg helt i teten. Et sånt universitet er det som ligger i Newcastle.
Der har forskere bl.a. utviklet en biosensor som varsler hjerteinfarkt i god tid, og elektriske ledere som er så tynne at de en dag kan brukes til å bygge avanserte, regnesterke datamaskiner små som knappenålshoder.
Ikke bare det: Bruken av nanopartikler kan helt forandre egenskapene til de materialer vi kjenner i dag, slik at vitenskapen får fram, helt nye plaster, metall- og plastfibre og metaller.
Nano brukt på det medisinske området ventes å kunne revolusjonere så vel diagnostikk som medisinsk teknikk og farmasi. Folk som lever av å spå industriutviklingen i verden hevder med krav på å bli trodd, at nanomarkedet - som i år er verd rundt 490 millioner USD, i 2005 vil være verd rundt det dobbelte. Siden bare tar det av.
Newcastle University har nå rundt 100 forskere i sving på nanofeltet. Mye av virksomheten og laboratoriene er basert på midler fra UK Department of Trade and Industry.
Hva Norge gjør? Vi har noen få ildsjeler som sitter og følger med etter beste evne. That's it.
