Hovedstaden får verdens første nettverk av trådløse hurtigladere for drosjer. Dette kommer i stand i Oslo ElectriCity-samarbeidet, som Jaguar Land Rover deltar i.
Prosjektet har kommet i stand med Oslo kommunes mål om at alle drosjer skal være nullutslippsbiler innen 2024. Bedre infrastruktur for drosjenæringen er viktig for å oppnå dette.
Konseptet med trådløse ladere innebærer at det graves ned induksjonsladere i bakken på strategiske holdeplasser, slik at elektriske drosjer med kompatibelt utstyr skal kunne stanse her og lade med inntil 75 kilowatt uten å måtte styre med kabel.
Den tekniske løsningen er levert av amerikanske Momentum Dynamics sammen med Jaguar Land Rover (JLR), mens ladetjenesten leveres av Fortum Recharge. Drosjene i prosjektet er tilknyttet Norgestaxi, og det er Oslo kommune som organiserer prosjektet.
JLR står for bilene i prosjektet, og integrasjon av teknologien i kjøretøyene. De ser på dette som en god anledning til å teste teknologien som åpner for trådløs lading.
Ikke for allmennheten
Slike løsninger har vært testet ut lenge, men har så langt ikke nådd allmennheten. Og når vi spør JLR, er det ikke mye som tyder på at det kommer til å skje med det første.
Steve Boulter, leder for kjøretøyutvikling i JLR, sier til Teknisk Ukeblad at de har sett på muligheten for trådløs lading av Jaguar I-Pace siden den var under utvikling, men at de til syvende og sist avgjorde at det ikke var noe de ville ta videre til produksjonsutgaven av bilen.
Det handler i stor grad om at det, i alle fall i dag, ikke gir noen spesiell fordel for privatbilkundene.
– Om man vurderer hjemmelading, ville nok få elbileiere anse det som noe som gir noen fordel i det hele tatt. Ikke med det effektnivået som er på offentlige ladere, sier han.
Et prosjekt som dette i Oslo kan imidlertid bidra til å endre offentlighetens interesse. Om infrastrukturen er på plass, og folk opplever hvor praktisk det er å lade trådløst, kan det være at det blir mer interesse for slik teknologi.
Studerer bruksmønstre
Det er ikke dette som er hovedårsaken til at JLR deltar i prosjektet. Boulter forteller at de studerer ulike bruksmønstre, og at de tror drosjenæringen kan være et godt sted å rulle ut slik teknologi. Han viser til store drosjeparker flere steder i Europa som kan dra nytte av dette.
– Teknologien kan brukes til å gi store fordeler i et slikt brukercase. En drosjeflåte trenger «oppurtunity charging» (lade når det er mulighet). Om du kan lade mens du venter på en holdeplass blir det ikke bare enklere, men du kan også få mulighet til å tjene mer penger i løpet av et skift. Teknologien låser opp en fordel, sier Boulter.
Teknologien som brukes er levert av Momentum Dynamics, som står for både ladeplate i bakken og mottaker i bilen. Det fungerer rent praktisk ved at bilen posisjoneres over ladeplaten, så induseres en spenning i bilen, slik at batteriet lades. Det er egentlig ikke noe mer hokus pokus enn å lade med kabel, bortsett fra at du fjerner et steg.
Man kan tenke på trådløs lading som en vanlig transformator, hvor du har to spoler i nærheten av hverandre. Når du setter strøm på den ene, induseres en strøm i den andre. Det er ingen direkte fysisk kontakt mellom spolene.
Med trådløs lading er det høyere frekvenser, men prinsippet er det samme. Det er imidlertid større avstand mellom spolene. Da skulle man kanskje også tro at det var langt mindre effektivt enn å lade med en kabel.
Tar vare på spillvarmen
Vi spør Boulter om virkningsgraden til systemet. Han kan ikke gi oss et eksakt tall, annet enn at han beskriver virkningsgraden i energi levert til batteriet er «et stykke nord for 90 prosent». Da er det med andre ord noe energi som går tapt, i form av varme.
.png){kind=logo}
Det meste av tapet i forbindelse med trådløs lading skjer i den trådløse overføringen. Fra strømnett til ladespolen i bakken er virkningsgraden lik som for andre ladere, ifølge Boulter.
Energien som forsvinner i varme går ikke nødvendigvis til spille. I-Pacene som brukes i testen har integrert kjølingen av lademottakeren i bilen med kjøleanlegget. Dermed kan varmen som oppstår fraktes til andre deler av kjøretøyet.
– Det kan forsyne varmeenergi til varmepumpesystemet. Vi bruker dette til å varme opp kupeen og batteriet, sier han.
Ikke ønske om å bli VHS
Teknologien som brukes i testen er fra ende til ende Momentum Dynamics' egen. Boulter sier at alle involverte parter har ambisjoner om at protokollen skal være standardisert.
– Det er ingen som har noen fordel av å forsøke å være VHS eller Bluray. Så ambisjonen er å jobbe seg mot en standardisert protokoll. Teknologien finnes i bilen, mens ladeplaten vil være generisk. Protokollen er egentlig bare en handover-sekvens og sjekker underveis. Det er akkurat som på CCS-protokollen, sier han.
Boulter sier at prosjektet for JLR i stor grad handler om å lære hvordan de på best mulig måte kan integrere ladeenheten i bilen. Det er også viktig for dem å bedre forstå bruks-caset. Teknologien vil kreve at brukeren endrer oppførsel, ettersom det ikke lenger er nødvendig å stå på en vanlig ladestasjon.
Han sier dette er de viktigste elementene for å måle om trådløs lading kan være en god forretningsmodell.
25 drosjer
Inntil videre skal 25 biler fra Norgestaxi utstyres med teknologien. Dette skal skje senere i år. Boulter sier at de gjerne vil utvide til flere drosjesentraler dersom testen blir en suksess. Men så langt er ingenting bekreftet.
Teknologien i bruk er for øvrig ikke begrenset til Jaguar I-Pace, og kan integreres på andre elbiler.
Trådløs lading trenger for øvrig ikke være begrenset til stasjonære biler. Det kan også potensielt bygges inn i veibanen, slik at biler kan lades i bevegelse. Slik teknologi er det forsket på, men inntil videre er det ingen offentlig tilgjengelige løsninger.
Dette er ikke en del av denne testen i Oslo heller. Boulter sier at slik teknologi er et spørsmål om kost/nytte.
– For det meste har dagens elbiler den rekkevidden folk trenger. Derfor trenger du ikke nødvendigvis å ha lading bygget inn i veibanen. Men det er noe jeg skulle likt å se, det er jo fantastisk. Men på dette tidspunktet er teknologien for kostbar målt opp mot fordelen.
– Men med elbilteknologi er det slik at meninger endrer seg på bare noen måneder. Det går raskt, og kanskje jeg tenker annerledes på det om en stund. Men ikke nå, sier Boulter.
Studenter: Utviklet lavterskelsystem for å måle strømbruken i miljøgateprosjekt
