– Oslo er forvandlet til det bedre

• 

  Av Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet

Under vann, og usynlig for de fleste av oss, er Oslo forvandlet til det bedre.

Bylivet har forurenset fjorden gjennom århundrer. I dag er utslippene en brøkdel av hva de engang var, men sjøbunnen har fortsatt å spre ”gamle synder” rundt i fjorden – særlig i grunne områder hvor miljøgiftene daglig ble virvlet opp av båtpropeller.

Deponi

Fra disse områdene har Oslo Havn KF fjernet 440 000 kubikkmeter med gammel sjøbunn. Dette er lagt i et sjødeponi på 70 meters dyp ved Malmøykalven og forseglet med et tykt lag sand. I tillegg er områder i havna på størrelse med ca 55 fotballbaner ryddet opp ved at de er dekket til med ren sand og leire.

Børstemark, krepsdyr, skjell og bunnfisk kommer ikke lenger i kontakt med den gamle sjøbunnen, og dermed er miljøgiftene stengt ute fra næringskjeden. Hadde det ikke blitt ryddet opp, ville sjøbunnen ha fortsatt å spre miljøgifter til fisk og skalldyr i mange generasjoner.

Slike miljøtiltak er kostbare, og loven sier at forurenser skal betale. Men mange av forurenserne finnes ikke lenger. Da må noen påta seg et større ansvar enn de kanskje har. I Oslo tok kommunen ved havnemyndigheten dette ansvaret, men det ble ingen takknemlig jobb.

Motstanden mot sjødeponi ble sterk, og blant dem som har fulgt saken i media er det naturlig å spørre seg: Hvis prosjektet virkelig er bra for miljøet, hvorfor ble det da så mye bråk?

Stortingsmelding

La oss gå litt tilbake i tid for å se hvordan det hele startet. For vel 10 år siden la regjeringen fram stortingsmeldingen om et rent og rikt hav, med klare ambisjoner om å rydde opp forurenset sjøbunn en rekke steder langs kysten. Oslo var ett av de prioriterte områdene. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), som statlig forurensningsmyndighet, fikk ansvaret for å følge opp Stortingets ambisjoner.

I 2005 nærmet det seg bygging av senketunell i Bjørvika. Dette ville frigjøre store mengder ren sjøbunn fra nedgraving av tunellen som kunne brukes til tildekking av forurensninger andre steder i havna. Nasjonale miljømål og tunellarbeidene åpnet dermed for en stor og helhetlig opprydning.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Oslo Havn søkte oss om nødvendig tillatelse etter forurensningsloven. Vi sendte søknaden på offentlig høring og stilte en rekke strenge krav før vi ga tillatelse.

Reaksjoner

Men sjødeponiet var omstridt, og det er ikke så rart at mange reagerte. Fra vi er barn blir vi opplært til ikke å kaste søppel i naturen, og da kan virke ulogisk å lage et deponi i sjøen.

De største fagmiljøene i landet, derimot, konkluderte med at løsningen ville være trygg og bra for miljøet. Det har altså vært et stort gap mellom oppfatningene til vanlige folk og eksperter.

Den omfattende miljøovervåkningen som har pågått siden arbeidene startet i 2006 har vist at det har gått bra, og at det ikke har vært større spredning av miljøgifter ut av deponiområdet enn det som var tillatt.

I ettertid har det vært lett å konkludere med at kommunikasjonen mellom eksperter, myndigheter og publikum burde vært bedre, særlig i tidlig fase av prosjektet. Mer direkte kommunikasjon ville gitt publikum en bedre mulighet til å få svar på sine spørsmål og bekymringer.

Vi har lært av dette og tatt flere initiativer for at kommunikasjonen i andre opprydningsprosjekter rundt omkring i landet skal bli best mulig. Bedre kommunikasjon hadde nok likevel ikke fjernet uenigheten i Oslo, hvor de ivrigste kritikerne er prinsipielt mot sjødeponering.

Rettssak

Konflikten toppet seg med rettssaken i 2009. Den endte med at Oslo Havn ble frifunnet på alle punkter, mens entreprenøren deres ble dømt. Retten fant det bevist at rundt 1200 kubikkmeter mudder og stein ble sluppet fra overflaten og ned i deponiet, uten å føre massene gjennom et nedføringsrør slik vår tillatelse krevde.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

Norsk institutt for vannforskning vurderte miljøkonsekvensene av dette. De konkluderte med at dumpingen i overflaten uten rør kunne ha medført noe økt spredning av partikler og miljøgifter, men at det ikke medførte alvorlige miljøkonsekvenser.

Rett over påske markerte Oslo Havn at tildekkingen av deponiet og oppryddingen i havna er ferdig og at prosjektet har vært et godt miljøprosjekt. I løpet av de fem årene er blant annet 2100 kilo kvikksølv lagt i deponiet og fjernet fra næringskjeden, mens spredningen utenfor deponiet under deponeringen var på 200 – 300 gram.

Også for tjærestoff, PCB og andre miljøgifter er store mengder tatt ut av sirkulasjon.

Dokumentasjon

I løpet av sommeren skal Oslo Havn levere endelig dokumentasjon på at tildekkingen er i henhold til kravene. Vi har også stilt krav til miljøovervåkning av deponiet i flere år framover for å sikre at deponiet er stabilt og at tildekkingen fungerer etter intensjonene. Annen overvåkning i fjorden vil også fortsette.

Jeg ble invitert med da Oslo Havn markerte avslutningen ved å besøke ett av de kunstige revene i Bjørvika som er laget for å få nytt liv til å yngle i de indre havneområdene. Det er allerede noe alger og dyreliv der, og leveområdene til disse småkrypene har utvilsomt fått ekstrem oppussing.

Jeg synes Oslo Havn fortjener ros for det betydelige ansvaret de påtok seg for å få dette til og den jobben de har gjort.