Ved øya Malmøykalven i Oslofjorden har Secora, på vegne av Oslo Havn, lagret forurensede masser i et dypvannsdeponi. I sommer blir deponiet dekket av rene masser.
Deponiet fikk miljøaktivister til å lenke seg til dumpelektere, og flere miljøorganisasjoner har fortsatt giftdumping i Oslofjorden som hovedsak.
I vår ble blant annet Oslo Havn tiltalt for ulovlig deponering.
Tildekkingen er i seg selv kontroversiell.
– Ikke så ille
En rapport fra Det Norske Veritas (DNV) konkluderer med at tildekkingen av deponiet utføres riktig.
Kritikere av deponiet har vært bekymret for at giftstoffer skulle spre seg i bade- og fiskeområdene rundt Malmøykalven.
– Vi føler at den rapporten konkluderer med at dette ikke går så ille for seg som aksjonistene hevder. Tvert i mot så er det vel relativt beroligende at metoden for tildekking er velegnet, sier Erik Høygaard, sjefingeniør i sedimentseksjonen i Statens forurensningstilsyn (SFT).
– Nok et bestillingsverk
Are Damman fra Innbyggerinitiativet på Nesodden, en av organisasjonene som kritiserer dumpingen, kaller Veritas-rapporten "nok et bestillingsverk."
Damman er uenig i flere av rapportens konklusjoner. Han mener Oslo Havn og Secora ikke vet nok om sitt eget arbeid:
– Oslo Havn vet ikke om de giftige sedimentene i deponiet tåler den sanden som blir helt oppå. I tillatelsen fra SFT står det at Oslo Havn skal kjenne vanninnhold og stabilitet, og det gjør de ikke, sier Damman.
Klumpete sjøbunn
DNV har blant annet vurdert en video sendt inn av aksjonsgruppene Neptun og Folkeaksjonen mot Giftdumping.
Videoen viser en ujevn sjøbunn i deponiområdet som kunne tyde på at de rene massene ikke ble spredd så jevnt som de burde.
I rapporten mener DNV at det er usannsynlig at de rene massene legger seg i store hauger på sjøbunnen.
.png){kind=logo}
Erfaringene fra USA viser at dekklagets tykkelse bare varierer med noen få centimeter ved lignende dyp som ved Malmøykalven.
Splikktlekter godkjent
Rapporten konkluderer også med at slipp av rene masser fra splittlekter er riktig metode for å tildekke deponiet.
Da entreprenørbedriften Secora på vegne av Oslo Havn deponerte forurensede masser med splittlekter, førte det imidlertid til tiltale.
– Det er såpass dypt, og de rene massene de tildekker med er såpass fine, at selv om det skulle være sluppet så fort som aksjonistene hevder, så ville det likevel spredd seg fint utover, sier Høygaard.
Snart fullført
Tildekkingen vil være fullført når Oslo Havn kan dokumentere at hele deponiet er dekket med minst 40 centimeter rene masser. Det er kravet til SFT.
Malmøykalven er en del av prosjektet Ren Oslofjord, der målet er å oppnå en generelt renere sjøbunn i Oslo Havn.
SFT ga Oslo Havn tillatelse til å mudre sjøbunn i Oslo for å rydde og skape seilingsdyp.
Kravet i tillatelsen var at sjøbunnen etter mudring skulle ha en forurensningsgrad tilsvarende tilstandsklasse god (II) i SFTs klassifiseringssystem.
SFT ikke helt fornøyd
Undersøkelser underveis i oppryddingen viste at områder som bare ble mudret, ofte måtte dekkes til med rene masser for å oppnå ønsket miljøkvalitet.
I etterkant er derfor store deler av sjøbunnen i Bjørvika og Pipervika dekket til med ren sand eller ren leire.
I småbåthavnene i Frognerkilen, Bestumkilen, Hovedøya og Paddehavet har Oslo Havn bare mudret, men i mindre omfang enn det som var planlagt.
Miljøforbedringen i disse områdene, særlig i Paddehavet og Frognerkilen, er derfor mindre enn forutsatt.
SFT er altså ikke helt fornøyd: Noen områder har ikke god nok tilstandsklasse for alle prioriterte miljøgifter.
Oslo Havn svarer SFT
Oslo Havn har derfor utredet ytterligere tildekking med rene masser der det ikke er rent nok i dag.
Oslo Havn har også vurdert mulighetene for ytterligere miljøforbedring i alle de fire mudrede småbåthavnene. Rapporter ble sendt fra Oslo Havn til SFT i går, onsdag ettermiddag.
– SFT og Oslo Havn har vært sammen hele veien. Jeg oppfatter SFTs kritikk som et spill for galleriet, sier Damman.
