I perioden 2011–2014 skal Oslo kommune investere for 26 milliarder, mesteparten i bygg og anlegg. Mye av dette kan gi inntekter til private aktører langt ut over byggeperioden.
Bystyret har nå vedtatt en strategi der det åpnes for utstrakt bruk av OPS, mot Arbeiderpartiets og SVs stemmer.
– Nytenkning
Finansbyråd Kristin Vinje er oppgitt over at OPS-motstanderne stort sett begrunner sin skepsis med at finansieringen blir dyrere enn om kommunen benytter egen finansiering.
Hun er opptatt av at det offentlige, det være seg stat eller kommuner, har dokumentert grundig at det ikke evner å vedlikeholde sine investeringer med tradisjonelle systemer.
– Vi ønsker å bidra til nytenkning. Noe av det viktigste er at i en OPS-kontrakt er prisen for vedlikehold lagt inn, da ser regnestykket helt annerledes ut enn motstanderne hevder. En privat aktør vet at han har ansvaret for vedlikehold i mange år og velger derfor ikke de billigste løsningene som blir mest krevende å drifte, sier Vinje.
Les også: Oslo-skoler blir klimaforbilder
Systemfeil
Vinje peker på at selv om det offentlige godt kan ta alt vedlikeholdet selv så viser all erfaring at det ikke alltid blir prioritert.
– En årsak kan være ettårige budsjetter. Det kan også være en systemfeil, vi vet av erfaring at politikere heller vil investere i nytt enn å vedlikeholde noe eksisterende.
Les også: Glad for Kleppas OPS-ja
Risikofordeling
Ved siden av at OPS sikrer forsvarlig vedlikehold er Vinje opptatt av at det gir en bedre risikofordeling mellom kommunen og den private aktøren.
– Etter tradisjonell metode tar kommunen all risiko for forsinkelser og budsjettsprekk. Med OPS er det en fordeling av den risikoen og den private aktøren tar en større del. Det må vi selvsagt betale for, men det kan det være verdt, sier Vinje. Det handler om en total vurdering av hva man samfunnsmessig kan spare på innovative løsninger, vedlikeholdsplaner og rask ferdigstilling.
OPS: Kan spare milliarder på veibygging
Inviterer næringen
Hun tror tettere koblinger mellom offentlige og private er positivt. Nå vil hun ha samarbeid med aktører i byggenæringen før nye OPS-kontrakter blir inngått.
– Vi har noe igjen å lære, det har sikkert private bedrifter også. Jeg vil invitere til en konferanse med byggenæringen der vi kan drøfte forskjellige sider ved OPS-kontrakter. En arbeidsgruppe har allerede hatt møter med noen aktører og møtt stor interesse.
Les også: Ber om OPS og prosjektfinansiering
Skoler
De to første OPS-prosjektene kan bli lyst ut på Doffin i løpet av året. Det er ungdomsskolen Gran skole og barneskolen Veitvet skole.
– Vi ser for oss at skoler, barnehager og omsorgsbygg som sykehjem kan egne seg som OPS-prosjekter.
De to første OPS skolene, Persbråten videregående skole som ble ferdigstilt i 2007 og Høybråten barne- og ungdomsskole ble ferdigstilt i 2008.
Les også: OPS-skoler på fremmarsj
Ikke ideologisk
Finansbyråden insisterer på at OPS-valget ikke er ideologisk begrunnet.
– For meg er dette først og fremst rasjonelt. Hvis OPS kan gi oss effektive og ikke minst raskt oppførte bygg så bruker jeg OPS. Jeg har ingen ideologiske bindinger, men jeg tror innovasjon og utvikling skjer gjennom å gjøre ting på nye måter.
Men hun er mer i tvil om motstanderne ser like rasjonelt på OPS.
– Jeg opplever venstresiden som veldig dogmatisk negative. Jeg oppfatter at de er altfor fiksert på finansieringskostnadene. Det er ingen tvil om at finansieringen blir dyrere, men vi får andre fordeler som jeg mener bør inn i et samfunnsmessig regnskap.
Les også: – Vi må få fullfinansierte veiprosjekter
