3 av 4 cruise-kaier i Oslo kan forsvinne. I hvert fall om det nye byrådet i Oslo får det som de vil.
– Det er en kjempeseier for oss og vil frigjøre flotte arealer langs fjorden til rekreasjon og byliv for Oslos innbyggere, sier samferdsels- og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til TU.
To kaianlegg på Søndre Akershuskai, ved Akershus festning, skal fjernes. Det samme skal kaien på Filipstad. Dermed står hovedstaden igjen med bare en cruise-kai, nemlig Vippetangen sør for Operaen.
Uforberedt havnedirektør?
Hvert år slipper cruiseskipene ifølge Bellona ut 12.000 tonn CO2 i Oslo-luften mens de ligger til kai. Det tilsvarer nesten 7000 bilers årsutslipp, i tillegg kommer NOx, sot, støy og andre utslipp.
Berg opplyser om at havne- og farvannsloven ikke gir kommunen mulighet til å nekte bestemte skip å anløpe, men man er heller ikke er pliktig å ha en kai som er rigget til å ta imot gigantiske cruiseskip.
– Cruisetrafikken er forurensende og unødvendig, og vi vil ha færre cruiseanløp til byen, sier hun.
– Jeg må få klarhet i hva som er foreslått før jeg kommenterer dette, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen når TU ringer.
Sammen med VisitOslo har Oslo Havn lenge hatt som mål å øke antallet cruiseanløp til Oslo. Det kan bli vanskelig om havnekapasiteten reduseres. Han virker uforberedt på de nye planene, når TU tar kontakt.
– Vi kommer til å forholde oss til det som blir vedtatt. Som sagt må jeg få klarhet i hva som er foreslått. Ut over det har jeg ingen kommentar nå, sier Mathisen. Han vil heller ikke kommentere om han har vært informert om de nye planene.
Oslo havn venter i 2019 hele 122 cruiseanløp til byen. Cruisetrafikken er fordelt på 4 ulike terminaler: Filipstad, Søndre Akershuskai, Vippetangkaia og Revierkaia. Gjør byrådet som de lover vil Vippetangen bli den eneste gjenværende cruisekaia.
Kutter utslipp med 95 prosent
«Cruisetrafikken tar opp verdifulle areal langs fjorden, og er en lite bærekraftig form for turisme. Byrådet vil frigjøre plass som til nå har vært brukt til cruise, og åpne havnearealer i sentrum opp for byens befolkning og fjordnært byliv. Vi vil ikke prioritere å bygge ny cruiseskip-pir på Filipstad», står det i den nye byrådserklæringen.
Det er ikke bare cruisetrafikken det nye byrådet vil til livs. Også biltrafikken skal reduseres. Målet er å redusere trafikken med en tredjedel innen 2030.
– Den største utfordringen vi står overfor er klimakrisen. Den må løses her og den må løses nå, sa byrådsleder Raymond Johansen da han la fram plattformen.
Byrådet, som består av SV, MDG og Ap, vil stanse planene om å bygge ut E6 Oslo Øst og E18 Vestkorridoren.
– Det må til for å redusere trafikken, sa Johansen på pressekonferansen.
Klimagassutslippene i byen skal ned med 95 prosent innen 2030. Det ble de tre byrådspartiene enige om allerede i 2015. Men målet kan bli krevende å nå. Innbyggertallet er på vei opp, og utslippene går ikke så raskt ned som byrådet skule ønske.
– Derfor må vi sette inn alle tiltak vi kan, sier samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg.
Mens trailer og cruise får seg et skudd for baugen, vil byrådet heller satse på myke trafikanter. Det skal bli 100 kilometer med nye sykkelveier, billiger busser og lettere å gå i byen, skal vi tro byrået.
– Vi setter av 300 millioner kroner til kommunens klimafond, sier Lan Mari Berg. Pengene skal gå til privatpersoner, bedrifter og andre som gjør en innsats for å kutte egne utslipp.
– Det er blant annet en satsing på klimavennlig jobbreiser, sier Berg.
– Å styrke kollektivtilbudet har vært et av våre hovedmål. Det har vi fått gjennomslag for, sier gruppeleder i Oslo SV Sunniva Holmås til TU.
I tillegg lister erklæringen opp en rekke andre tiltak:
- Flere parkeringsplasser skal reserveres for bildeling og utslippsfrie kjøretøy,
- Det skal bygges ny T-banetunnel,
- Jobbe for 60 km/t fartsgrense på alle hovedveier i Oslo hele året,
- Kutte prisene på enkeltbilletter på bussen med 20 prosent,
- Utvide familierabatt på buss og bane,
- Bygge 100 kilometer nye sykkelveier innen 2023,
- Søke staten om å bli pilotkommune for 20 sone rundt alle barneskoler,
- All håndtering av varer og gods i Oslo ska være utslippsfri innen 2025.
- Redusere biltrafikken med en tredjedel innen 2030, sammenliknet med 2015,
- Jobbe videre for karbonfangst og lagring på Klemetsrud.
Usikkert om de når 2020-mål
I 2015 satte byrådet seg som mål å kutte utslippene i Oslo med 20 prosent, sammenliknet med 1990. Det betyr at utslippene i Oslo ikke kan være høyere enn 766 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Men selv om utslippene gikk kraftig ned fra 2016 til 2017, kan målet bli vanskelig å nå.
Utslippstall for 2018 er ennå ikke klare, men i 2017 lå utslippene i Oslo fortsatt på over en million tonn.
– Nåvrende politikk er ikke nok for å nå alle målene, innrømmer SVs Sunniva Holmås.
– Vi må gjøre alt vi kan og enda mer. Det trengs enda flere tiltak fram mot 2030, sier hun.
Analyser Klimaetaten har gjort til årets Oslo-budsjett, viser at det fortsatt er en vei å gå for å nå de ambisiøse målene. I den ny plattformen har ikke MDG, SV og Ap nevnt 2020-målet med ett ord. Men miljøbyråd Lan Marie Berg avviser at byrådet har gått bort fra målet.
– Målet står ved lag, sier hun, på spørsmål fra TU.
– Vi får ikke statistikk for 2018 før året er omme, men 2020-målet står ved lag, sier Berg. Hun innrømmer at de må sette inn ytterligere tiltak for å nå målet.
Byrådsleder Raymond Johansen sier 2020-målet forutsatte karbonfangst og lagring på forbrenningsanlegget på Klemetsrud.
– 2020-målt forutsatte at Klemetsrud ble renset, svarer han på spørsmål fra TU.
25 prosent av klimagassutslippene i Oslo kommer fra forbrenning av søppel på Klemetsrud og Haraldsrud.
