INNEMILJØ Min siste oslolærer i matematikk innprentet meg og mine medelever at vi skulle gjøre raske overslag før vi satte to streker under svaret. Vi ble strengt bedømt hvis vi leverte svar som åpenbart ikke var riktig. Vi kan vel si at dette var kvalitetssikring på vårt nivå i 1954.
I dag finner oslolærerne det helt rimelig, og de krever med stor styrke at nye og rehabiliterte gymnastikksaler blir tilført 5000 m 3 luft/time. Denne luftmengde er i størrelsesorden tre ganger høyere enn gjeldende regler. Kan det være riktig?
I 1993 sto osloskolen foran omfattende rehabilitering og nybygging. Skolesjefen fant det hensiktsmessig å utarbeide normer for luftkvalitet i skolebygningene. Etatens tekniske stab foreslo at gymsaler ble prosjektert for 31 personer og at minimum luftmengde skulle være 2000 m 3/time for en vanlig gymsal. Videre het det: «det forutsettes at CO 2-innholdet i bevegelseshøyde ikke overstiger 1000 ppm». Lærernes motforslag var 4900 m 3/time, og disse ble benyttet i fortsettelsen.
I 1993/-94 ble to gymsaler ved Huseby skole rehabilitert. Prosjekterte luftmengder var hhv. 2200 og 2000 m 3/time. I 1996 ble nevnte gymsaler målt, og ventilasjonsforhold dokumentert av Techno Consult – Rådgivende ingeniører. Dr. ing. Bent A. Børresen var oppdragsansvarlig. Arbeidene var omfattende, rapporten var på 37 sider med 9 vedlegg.
Omfanget av arbeidet som ble utført kan beskrives i følgende punkter:
·Måling av tillufts- og avtrekksmengder ved gymsalene ved Huseby skole (målte tilluftsmengder 2270 hhv. 1430 m 3/time)
·Måling av CO 2-konsentrasjoner i gymsalene ved full aktivitet
·Måling av luftvekslingseffektiviteten i gymsalene
·Måling av temperaturforhold i gymsalene
·Vurdering av luftmengdebehov
·Vurdering av ventilasjonsprinsipper
Registeringene ble gjort over 1 time og 45 minutter (dobbelttime). De eksperimentelle data som lå til grunn for denne anbefalingen ble ikke funnet å være gode nok til at HVO (Hovedverneombudet for osloskolen) gikk god for anbefalingen. I 1998 ble derfor samme rådgiver engasjert til å foreta samme målinger ved rehabilitering av gymnastikksal, Tåsen skole. Innregulert luftmengder, tilluft var 2500 m 3/time, avtrekk 2220 m 3/time. Resultatene av de to oppdragene var sammenfallende. Jeg siterer fra avlevert rapport (side 1), Tåsen skole: «Målingene viser at 2100 m 3/ time er tilstrekkelig luftmengde for å tilfredsstille kravet om en maksimal stasjonær CO 2-konsentrasjon på 1000 ppm for 28 elever fra 1-7 klasse + to voksne lærere».
Videre siteres: «Vi vil anbefale at en luftmengde tilsvarende 0,8 liter/sekund m 2 gulv legges til grunn for forurensing fra materialer og innredning. Dette forutsetter at det i hovedsak benyttes kjente og godt utprøvde materialer som er bedømt å være lavemitterende. For en gymsal på 160 m 2 tilsvarer dette 460 m 3/time”.
Følgende anbefaling ble gitt: «På bakgrunn av de målinger som er gjennomført, samt den argumentasjon som er gjennomført ovenfor vil vi komme med følgende anbefaling for luftmengder i gymsaler dimensjonert for bruk av elever på barnetrinnet: Anbefalt total luftmengde 2500 m 3/time.
Rapporten ble lagt frem på en internasjional konferanse INDOOR AIR 1999 i Skottland. Ingen i osloskolen har forholdt seg til rapportene. Det bestilles fortsatt ventilasjonsanelgg med vesentlig høyere luftmengder. Vi er ikke selvbergende på elkraft – selv i et normalår må vi importere mellom seks og ni TWh kraft fra russiske atomkraftverk og danske kullkraftverk (Aftenposten 28.02.2006).
Gjennomsnittlig antall elever i klasser i barneskolen er ca. 24, et tall som har holdt seg gjennom hele 90-tallet og frem til i dag. På min forespørsel til bruker (Tåsen skole), fikk jeg bekreftet at «ventilasjonsanlegget ikke er aktuell sak ved skolen» – erfaringene er gode. Jeg vil tro at rådgivende ingeniører her har noe å erfare – både omrørings- og fortrengningsventilasjon er bygget.
Jan Hongslo, Statens institutt for folkehelse, uttalte i 1993/-94 og i 2000: «1000 ppm er så god luftkvalitet som det er rimelig å kreve».Hvis vi regner ut kravet til ventilasjonsluftmengde etter gjeldende regler (Arbeidstilsynets veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, best.nr. 444) får vi følgende: 10 l/s person x 30 personer x 3600/1000 + 0,8 l/s m 2 x 160 m 2 x 3600/1000 = (1080 + 461) m 3/time = 1541 m 3/time. Når vi legger til 30% i sikkerhet, som over, blir resultatet 2000 m 3/time. Veiledningen sier ellers: «I skoler, barnehager og andre bygninger med mye avbrudd i oppholdstiden, kan det vurderes å redusere luftmengden etter forholdet oppholdstid/samlet brukstid».For undervisningsrom er normen 7 l/s person. Utdanningsetaten forholder seg ikke til gjeldende bygningslov.
I forskriftens kapittel VIII Miljø og helse, §8-2 Energibruk, leser vi: «Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være slik at krav til forsvarlig innemiljø sikres». Videre, under Energirammer, siteres: «Bygningens energibehov til romoppvarming og ventilasjon skal ikke overskride de rammeverdier som fremkommer ved beregning etter anerkjent metode».
Nye og rehabiliterte osloskoler overskrider energirammene ganske ettertrykkelig. Verken Arbeidstilsynet eller Plan- og bygningsetaten, som mottar byggesaksdokumenter til godkjenning, bryr seg om nevnte forhold. Ingeniørene skal ikke bare prosjektere tekniske anlegg, men også være rådgivere. Det må kontrolleres at avtalene holdes og at anleggene fungerer som avtalt og innenfor avtalte energirammer. Når verken byggherre, rådgivende ingeniører eller offentlige etater etterlever gjeldende regelverk, hvem skal da ivareta fellesskapets interesser?
.png){kind=logo}
Truls Friis
