.jpg)
Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima
Det er i et intervju med nettstedet Euractive at Østerrikes klimaminister Leonore Gewessler sier at det ikke finnes juridisk grunnlag for å innlemme atomkraft i taksonomien, som er EUs regler for bærekraftige investeringer. Dersom det skjer, vil Østerrike stevne Kommisjonen for EU-domstolen. Hun understreker at dette har støtte fra flere andre land.
Dette er siste omdreining i en beinhard intern kamp i EU om gassen og atomkraftens rolle i det grønne skiftet. En kamp som er blitt tøffere fordi Europa står midt i en energikrise. De skyhøye gass- og strømprisene tærer på folks tillit til klimapolitikken som EU og nasjonale regjeringer fører.
Motstandere av å innlemme gass og atomkraft i taksonomien mener at dette vil undergrave hele ordningen.
EU kan ikke diktere energiform
Det er i dag opp til hvert medlemsland å avgjøre om det vil satse på fornybart, gass eller atomkraft. EU kan ikke diktere et land til å avstå fra én energiform eller bruke en annen. Men konsekvensene dersom gass og atomkraft innlemmes eller utelates fra taksonomien, er likevel store. Dette kan få betydning for medlemsstaters og selskapers valg av energiform.
Dersom atomkraft og gass blir en del av taksonomien, vil dette bli grønne investeringer for finansinstitusjoner. I tillegg vil det gi, ikke minst atomindustrien, tilgang til rimeligere finansiering. I dag er det vanskelig å få lån til gode nok betingelser for å bygge atomkraft.
Steile fronter
Hele ti EU land, med blant andre Finland og Frankrike i førersetet, har krevd at atomkraften inkluderes i det som defineres som bærekraftige investeringer. Fem land har protestert på dette, anført av Østerrike og Danmark. Med på laget har de også Tyskland, som snart stenger sin siste reaktor.
Tyskland og Frankrike avgjør?
Medlemslandene klarte ikke å bli enige om gassen og atomkraftens rolle. Derfor har EU-kommisjonen fått delegert oppgaven med å avgjøre om gass og atomkraft er en grønn bærekraftig investering.
I oktober varslet Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, at den snart ville konkludere. At dette tar tid, viser at saken er omstridt.
Kilder i Kommisjonen sier til Energi og Klima at de venter på signaler fra Tyskland og Frankrike. De er «hovedfiendene» her. Dersom de to landene enes, har EU et bærekraftig kompromiss, blir det fremhevet.
Tyskland får ny regjering om kort tid. Det ser ikke ut til å påvirke prosessen. Den nye regjeringen har ikke en mykere holdning til atomkraft enn den utgående.
I begynnelsen av november ble det lekket et dokument som trolig kommer fra de tysk-franske forsøkene på å finne en løsning. Her listes det opp krav til gasskraftverk for at disse skal kunne være en del av taksonomien, iallfall i en overgangsperiode. Grunnen er at gassen er viktig for å fase ut kull. Men dette er også omstridt internt i unionen.
I tillegg kommer også hva som skal til for at atomkraften kan bli en del av taksonomien. Her støtter dokumentet seg på tekniske ekspertutredninger som nylig er gjort for Kommisjonen og som er positive til atomkraft.
Andre tanker som har vært kastet frem, er å gi gass og atomkraft en egen overgangsstatus uten å blande dem inn i taksonomien.
Land som Frankrike, der atomkraften utgjør 70 prosent av elektrisiteten, vil ikke klare å nå klimamålene uten atomkraft. President Emmanuel Macron varslet nylig at Frankrike vil bygge ny atomkraft.
Debatten raser i Europaparlamentet
En gruppe EU-parlamentarikere fra sentrum-venstre partier har advart mot at gass og atomkraft blir endel av taksonomien og bedt den nye tyske kansleren Olaf Scholz stå imot.
Den franske EU-parlamentarikeren Pascal Canfin har lansert forslaget om at både atomkraft og gass i en overgangsperiode blir ansett som grønn.
Han mener at man for eksempel ikke skal kunne investere i gasskraft etter 2030 og at kraftverk som bygges før det, skal ha meget strenge utslippskrav. I tillegg skal nye gasskraftverk bygges for å kunne bruke hydrogen i fremtiden.
Atomkraften er dekarbonisert og kan spille en rolle, men en må erkjenne risikoen ikke minst knyttet til avfallshåndteringen.
Men det blidgjør ikke den østerrikske klimaministeren, som viser til at atomkraften i seg selv er farlig og peker på reaktorulykkene i Tsjernobyl og Fukushima som bevis.
Miljøbevegelsen våkner
Climate Action Network, som består av en rekke europeiske miljøorganisasjoner, har protestert mot at både gass og atomkraft blir en del av taksonomien.
Nylig advarte en rekke storbanker EU mot å gjøre atomkraft og gass grønn.
WWF mener at atomkraft og gass i taksonomien vil gjøre det til et verktøy for grønnvasking, skriver EUObserver.
Clientearth sendte nylig en juridisk betenkning til Kommisjonen, der de hevder at det vil være ulovlig å innlemme gassen i taksonomien.
Greenpeace sammen med mer enn 200 vitenskapsfolk har protestert kraftig mot å gjøre gassen grønn ved å ta den inn i taksonomien.
Krise for «fit for 55»
Under energiministernes møte og EUs toppmøte i oktober var det flere land som etterlyste en konklusjon fra Kommisjonen om gass og atomkraftens plass i det grønne skiftet. Bakteppet er den energikrisen som nå herjer i Europa. Krisen viser at EU-landene ikke klarer å bygge ut fornybar energi i den takten som skal til. Dermed er EU-landene sårbare når det er lite vind og etterspørselen etter gass på verdensmarkedet sender prisen til himmels. Økte gasspriser har presset strømprisen til rekordnivåer i flere EU-land.
EU importerer 90 prosent av sin gass. Russland er den største leverandøren, Norge nummer to.
Energikrisen er i ferd med å skape alvorlige problemer for den store pakken av lover som EU skal vedta for å nå målene om 55 prosents utslippskutt i 2030.
Både på toppmøtet og energiministernes møte var det land som angrep EUs indre marked, kvotehandelssystemet og de nye forslagene , «Fit for 55».
Analyse: Sol og vind langt billigere enn atomkraft. Men fornybar energi holder ikke
