.jpg){kind=small}
Våren 2015 kom namsmannen på uanmeldt besøk hos Siemens' Stavanger-kontor, deretter besøkte de Oslo-kontoret. Med seg tok de over 78 GB kopierte data. Blant annet eposter og hjemmeområder til flere ansatte.
Bakgrunnen for aksjonen var gründer-selskapet Subsea Solutions mistanke om at Siemens brukte deres forretningshemmeligheter. De gikk rettens vei for å få sikret bevis hos Siemens.
Nå har gründerne i stor grad tapt bevissikringssaken mot elektrogiganten. De får kun lese 8 eposter og 5 dokumenter av datamaterialet som ble kopiert hos Siemens. Det er klart etter avgjørelse fra Oslo tingrett rett før jul.
- Gründere tok FMC til retten: Nå får teknologi-giganten forbud mot å selge nyutviklet sensorsystem
Mistanke etter presentasjoner
Teknologien i saken er en helt sentral brikke i oljeselskapenes visjon om en undervannsfabrikk. Den kan også brukes til vanlige subsea brønner. Det er en innretning som leverer hydraulisk kraft på havbunnen til styring av ventiltrær, en såkalt SHPU.
Overfor retten forklarte gründerne dette om bakgrunnen for mistanken: «Saken har sitt opphav i at Subsea i 2014 oppdaget Siemens-presentasjoner av en Siemens SHPU, som så ut til å inneholde alle essensielle deler av saksøkers innovative, proprietære og patenterte løsning.»
– Det er viktig for oss å beskytte vår teknologi og de produktene vi har. Når vi får mistanke om at noen har benyttet seg av dette, så ønsker vi å sjekke det opp, og det er det vi gjør her, uttalte Per Olaf Hustad, som er styreleder i Subsea Smart Solutions i Teknisk Ukeblad i fjor.
Gründernes prosessfullmektig Kyrre Tangen Andersen i Kluge advokatfirma forteller at de har anket kjennelsen.
– Min klient har vært i en prosess med å gjennomgå kjennelsen, som gir delvis innsyn - hvilket er gledelig. Når det viser seg at enkelte sentrale dokumenter er holdt utenfor innsynet, har min klient allikevel valgt å påanke kjennelsen, skriver han.
- Hevdet han fikk sparken på grunn av en epost: Sivilingeniør får 789.000 i erstatning etter oppsigelse
Fant ingenting
Datamaterialet som ble kopiert hos Siemens i 2015 ble gjennomgått av en rettsoppnevnt sakkyndig. Siemens gikk helt til Høyesterett for å hindre gjennomgangen av det kopierte materialet, men ble ikke hørt der.
Selskapet argumenterte blant annet med risiko for uopprettelig skade ved at bedriftshemmeligheter kunne bli kjent for en fremtidig konkurrent.
Den uavhengige eksperten søkte gjennom datamaterialet for å finne eventuelle dokumenter som kunne vise at Subsea Solutions forretningshemmeligheter hadde havnet hos Siemens. Blant annet ble flere eposter sendt mellom Statoil og Siemens gjennomgått.
Søkene var imidlertid resultatløse. Den sakkyndige fant ifølge retten ingen spor av forretningshemmelighetene til subsea-gründerne hos Siemens.
Gründerne mente likevel at mistanken deres om kopiering av teknologien var styrket etter gjennomgangen til den sakkyndige, og gikk rettens vei for å få utlevert hele datamaterialet.
De ble ikke hørt av Oslo tingrett, som rett før jul slo fast at det ikke var grunnlag for å utlevere dokumenter som inneholder Siemens' forretningshemmeligheter.
- Feil valg i oppstartsfasen sender gründere til skifteretten: Ekspertens 10 råd kan forhindre det
– Grunnløse påstander
Overfor retten argumenterte Siemens med at konkurrentens mistanke var basert på spekulasjoner, og at den ikke var styrket etter rapporten fra den sakkyndige.
– Tingrettens kjennelse bekrefter vår oppfatning av at påstandene om rettsstridig utnyttelse av teknisk informasjon, som har vært fremsatt mot Siemens i forbindelse med bevissikringssaken, har vært grunnløse, skriver Lars-Einar Petterson, informasjonssjef i Siemens i en epost.
Han viser til at den rettsoppnevnte sakkyndige ikke fant noe som kunne tilsi at informasjon tilhørende Subsea Solutions var benyttet av Siemens, og at Oslo tingrett også la det til grunn.
At den potensielle konkurrenten får tilgang til noen få dokumenter, mener han er uproblematisk.
– Siemens er av den oppfatning at disse dokumentene har liten relevans for saken, men ser ingen problemer med å utlevere disse, skriver Petterson.
