NRK erklærte for en tid tilbake at de ville gå over til 16:9-format den 16. 9 for alle sine sendinger.
Dette ble for noen uker siden moderert til å gjelde bare nye produksjoner. Det store formatskiftet kommer neste år. Da går NRK over til bredformat på all sin nye produksjon og 16:9 (1,78:1) blir den nye normen.
Fra film til TV
Det er en lang tradisjon som nå må vike. 4:3 formatet ble definert som en standard etter at lydfilmen kom og var det selvsagt formatet da TV-en fikk sin utbredelse.
Bredformat kom først på film og de fleste av dagens spillefilmer er enda bredere, opptil 2,4:1.
16:9 formatet ble raskt den internasjonale standarden tiltenkt HDTV og vanlig TV i standardoppløsning 720x 576 har fulgt etter.
Krav til mottak
Det er to ting som er viktige når TV-sendingene går over til 16:9 format. Det første er hva slags mottak du har.
Er det analogt eller digitalt. Det kan være analogt via dagens bakkenett eller kabel-TV eller det kan være digitalt, også gjennom kabel-TV eller via satellitt.
Digitalt-analogt kluss
Fra neste år vil også bakkenettet starte konverteringen fra analogt til digitalt, og slik det ser ut nå vil ikke kabelnettene få lov til å overføre de digitale signalene de mottar analogt i kabelen.
NRK anser det som en redaksjonell inngripen og setter foten ned.
Halvparten brede
Det andre momentet er selvfølgelig hvilken TV du har. Det kan være en gammel katodestrålerørutgave med 4:3 format skjerm, eller en mer moderne variant, enten med katodestrålerør eller flat skjerm, med 16:9 tommers skjerm.
Allerede i dag er over 50 % av alle primær-TV-ene i norske husstander bredformat 16:9 og dette prosenttallet vokser raskt. I mellom TV-en og antennen finner vi ofte også en eller annen dekoder og den påvirker formatet på det bildet du ser på TV-en.
Ekte og uekte 16:9
Hvis du mottar analog TV i dag og sendingen er i bredformat, vil TV-bildet være utstyrt med en svart stripe over og under. Hele TV-bildet består av 576 synlige linjer, men fordi en del av disse viser sort, er det i et slikt tilfelle bare 432 linjer om inneholder bildeinformasjon. Ekte 16:9 er det bare når du kan se alle de 576 linjene bildet består av.
Det betyr at selv en kostbar 50 tommer plasma-TV ikke får mer enn de 432 linjene hvis den mates analogt. Alle bredformatskjermer har en eller annen funksjon for å skalere bildet så når den er innstilt korrekt vil den overse de svarte stripene og fylle hele skjermen med det korrekte formatet. Likevel taper du 144 linjer og derfor snakker vi om uekte 16:9 eller letterbox-format.
Fire scenarier for mottak av 16:9 sendinger:
På en 4:3 TV med analogt mottak
Bildet sendes som ”letterboks” med sorte striper over og under. Det synlig bildet består av 432 linjer. Eventuelle undertekstene er brent inn i bildet.
På en 4:3 TV med digitalt mottak via en dekoderboks
Her er det dekoderen som bestemmer formatet. Når den fortelles at TV-en er av 4:3-typen kan den vise bildet i ”letterbox” med sorte striper over og under som genereres av dekoderen. I dette tilfelle er det bare 432 linjer som inneholder informasjon. Det andre alternativet er å la dekoderen klippe bort sidene av bildet. Da vises alle 576 linjene og teksten kommer til syne.
Noen 4:3 TV-er med bilderør har faktisk en mulighet til å vise alle linjene når de mates via et digitalt signal via en dekoder. Da må dekoderen fortelles at den snakker med en 16:9 TV. Slike nyere 4:3-TV-er kan manipulere den vertikale avbøyningen slik at alle de 576 linjene i bildet skannes på skjermen der hvor ”letterbox-en” skal være der de skal være. De sorte stripene over og under blir ikke skannet av elektronstrålen og inneholder derfor ikke noe informasjon. Dessverre er det en interessant løsning som bare delvis lykkes fordi de fleste bilderør har for få fosforpunkter til å gjengi en så tett linjestruktur.
På en 16:9 TV med analogt mottak
Bildet som mottas fra senderen er beregnet på å vises korrekt på en 4:3-TV. Hvis bildet skal være geometrisk korrekt når sendingen fyller hele 4:3-formatet må det vises med sorte felt på begge sider.
Det andre alternativet er å la TV-en skalere bildet. Alle 16:9-TV-er har ulike måter å skalere sendingene så de passer best mulig inn. Hvis bildet skal fylle hele skjermen vil det bare inneholde 432 linjer og hvis det er en stor skjerm vil bildet få merkbart dårligere oppløsning enn ved digitalt mottak hvor alle det 576 linjene er med å bygge opp den vertikale delen av bildet..
På en 16:9 TV med digitalt mottak via en dekoderboks
Når du forteller dekoderen at du har en 16:9-TV er alt som det skal. Alle de 576 linjene vises på skjermen og teksten kommer der den skal. Her ligger underteksten i en egen bitstrøm som seeren kan skru av og på etter ønske.
Hvis programmet som vises er i 4:3-format vises det korrekt med sorte felter på hver side eller TV-en kan settes til å skalere ut bilde så det fyller hele skjermflaten. De to bildeformatene vil automatisk fylle skjermen korrekt via signaler i sendingen.
Undertekster:
For å unngå problemer med undertekster har de fleste TV-selskapene bestemt seg for å vise teksten slik at alle tekstlinjene blir synlige. Tidligere ble teksten i en analog sending med et 16:9-program lagt nede i det svarte feltet, men slik er det ikke lenger. All teksten blir nå brent inn i selve bildet slik at den kommer med når sendingen skaleres opp på en 16:9-skjerm. I tillegg er noen norske sendinger tekstet for hørselshemmede der teksten ligger som TextTV.
Når det digitale bakkenettet kommer i drift vil teksten i stedet sendes som såkalt DVB Subtitling og vil alltid plassere seg korrekt. Da følger teksten med bitstømmen som en komprimert punktmatrise (bitmap) slik at alle typer fonter og tegne kan gjengis.
Kilder: NRK og Wikipedia
