Instituttlederen ved Geofysisk Institutt ved Universitet i Bergen klaget for fire år siden på et avslag på forskningsmidler fra Forskningsrådet.
To ganger har Klageutvalget gitt ham med medhold i klagen. Først nå har det blitt enighet om et redusert prosjekt.
– De drar ut tiden og har all makten. Vi er forbrukere. De er profesjonelle aktører.
– Usaklig avslag
I 2002 var Haugan vitenskapelig ansatt ved Geofysisk institutt. Han var da prosjektleder for et forskningsprosjekt som Forskningsrådet vendte tommelen ned for.
– De begrunnet avslaget med at et annet prosjekt innenfor et annet program som jeg også ledet, ville få forskningsmidler. Instituttet mente dette var en usaklig begrunnelse og klaget til rådet, forteller han.
Nytt avslag
Klageutvalget ga instituttet medhold og søknaden ble sendt tilbake til Forskningsrådet til ny behandling i administrasjonen.
– År og dag gikk uten at jeg hørte noe, så fikk jeg et nytt avslag fra Forskningsrådet. Denne gang var begrunnelsen at vår søknad hadde fått tiendedel dårligere karakter enn de konkurrerende søknadene, forteller professoren, som nok en gang klaget og fikk medhold av Klageutvalget.
Orket ikke mer
Det førte ikke til fortgang i saken. Først nå, fire år etter, har Forskningsrådet kommet med et tilbud om forlik.
– Jeg har fått et forslag om et forlik på en mindre sum. Vi søkte om 12 millioner kroner og har nå akseptert en tredje del av den summen, sier Haugan, som rett og slett gikk lei hele saken.
– Et forlik er i grunnen bare en måte å omgå et vedtak på, men jeg er lei av å holde på denne saken. Klageprosessen har kostet veldig mye tid, arbeid og har gitt lite uttelling. Vi har derfor akseptert en halvgod løsning.
Et sort hull
Instituttlederen mener at saksbehandlingen har vært under enhver kritikk. I løpet av disse fire årene har han ikke blitt kalt inn til et eneste møte.
– Jeg har aldri møtt noen som har vært saksbehandler i denne saken. Alt jeg har gjort har vært å sende skriftlige søknader og brev som har gått inn i et stort sort hull. Jeg har ikke fått noe særlig informasjon om hva som har funnet sted.
Redd for å klage
Ifølge tall fra Forskningsrådet gikk 14 klagesaker til det eksterne Klageutvalget i 2005. Så langt er det registrert 25 klage for 2006. Av disse klagene fikk kun 3 medhold. Haugan er overbevist om at mange enkeltforskere rett og slett kvier seg for klage selv om de er overbevist om at de har grunn til det.
– Det er de færreste som er sterke nok til å klage. Uansett er det Forskningsrådet som til slutt avgjør hvor saken skal ende, sier han, og etterlyser et system som sikrer bevilgning til de klagene som tas til følge.
Skattebetalernes penger
– Vi har sett gang på gang at Klageutvalget gir en klager medhold, uten at det fører til noe. Klagebehandlingen må gjøres langt mer effektiv. Det må settes av egne midler til prosjekter som får medhold i klagene sine, ellers har det jo ingen hensikt å klage. Først da ville Forskningsrådet kanskje fått respekt for avgjørelsene, sier Haugan, som mener at politikerne bør komme på banen.
– Det er skattebetalernes penger Forskningsrådet forvalter. Forskningsrådet burde være en forkjemper for kvalitetssikring, sier professoren, som nå også er involvert i polarårsøknaden CARE.
