– Overvann fra veier er i dag den største kilden til forurensende miljøgifter i byvassdrag. Når det gjelder tilførsler av forurenset overvann fra tette flater, er veier helt dominerende, sier Simon Haraldsen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Han har sammen med Fagrådet for Indre Oslofjord kartlagt de viktigste tilførselsveiene for miljøgifter til Indre Oslofjord i ni kommuner.
Klimaendringen vil føre til hyppigere og kraftigere nedbør og dermed også fare for økt avrenning. Overvann koster allerede i dag vårt samfunn store summer. Dagens politikk er at minst mulig av overvannet skal til avløpsnettet. Dette betyr at kommunen må ta ansvar for å håndtere overvannet fra vei på overflaten og samtidig ivareta vannmiljøene.
Sandfang et viktig renseanlegg
– For å kunne håndtere økte mengder overvann og redusere mengden forurenset vann til vannmiljøet må kommunene gjennomføre en rekke forebyggende og forbedrende tiltak. Her kan sandfangene spille en viktig rolle, understreker Haraldsen.
Undersøkelser viser at sandfang kan fjerne mellom 40 og 50 prosent av miljøgiftene i veivannet. I Norge finnes det mellom 100.000 og 200.000 gatesandfang. De representerer en investering i størrelsesorden 10 milliarder kroner og kan ved riktig bruk bli et viktig verktøy i kampen mot miljøgifter og mikroplast i forurenset veivann.
– En stor del av miljøgiftene er bundet til partikler som blir fanget opp i sandfangene. En amerikansk undersøkelse, som er relevant for norske forhold, viste at et sandfang kunne holde tilbake 56 prosent av de tungmetallene som var partikulært bundet, sier professor Oddvar Lindholm ved NMBU.
- E39 stengt: Uvær fører til oversvømte veier i Hordaland
Mikroplast fra bilgummi
Det er ikke bare miljøgifter som blir holdt tilbake av sandfangene. De fanger også opp mikroplast fra bilgummi, som er den største kilden til mikroplast i havet.
– Vi har lenge visst at slitasje fra bildekk er en betydelig utslippskilde av sink, men nå har det også blitt avdekket at partikler fra bildekk er et betydelig større miljøproblem enn vi har trodd, sier Simon Haraldsen.
– Dekkslitasjepartikler er sammensatte partikler, og sandfangene vil fange en del av disse partiklene ved normal nedbør, men dette fordrer at sandfangene tømmes relativt hyppig, sier Christian Vogelsang i NIVA.
Han har nylig laget en rapport som blant annet ser på om sandfangene er en effektiv barriere for partikler fra dekkslitasje.
- Klimaendringer: Norske veier er ikke bygd for ekstrem nedbør
Sandfang må tømmes
Sandfang anlegges ikke normalt for å rense overvann, men først og fremst for å hindre tilstopping av de avløpsledningene som får tilført overvann fra gater og veier. Tilstopping kan også føre til redusert kapasitet i ledningsnettet som igjen kan føre til vannskader.
– Et sandfang bør ideelt tømmes når ca. 50 prosent av lagringsvolumet er oppfylt, dersom man ønsker å fjerne mest mulig miljøgifter fra veivannet, sier Oddvar Lindholm.
Et sandfang som blir tømt, fører også til mindre driftsproblemer i avløpssystemet, da sanden medfører økt slitasje og redusert effektivitet i avløpspumper og ledninger, og øker risikoen for vannskader.
- Q-Bic Plus: Forbedret overvannsløsning
– Kommunene gir blaffen
Dessverre er det få kommuner i Norge i dag som har gode rutiner for tømming av sandfang. I 2014 gjennomførte Fylkesmannen i Oslo og Viken en undersøkelse med et nedslående resultat. Tømming av sandfang er både undervurdert og neglisjert.
– Det viste seg at bare en av 17 kommuner hadde tilfredsstillende registrering og forsvarlig tømming. Det er et stort behov for å endre driften som vil gi en enda bedre renseeffekt i sandfangene, sier Simon Haraldsen.
Det er Christen Ræstad helt enig i:
– Sandfangene er renseanlegg som kan fjerne opp til 50 prosent av farlige miljøgifter. Kommunene gir med noen få unntak stort sett blaffen i sandfangene. Det er alvorlig. Vi har bygget 200.000 renseanlegg som vi ikke driver, sier VA-konsulenten.
- Kommunene får penger: NVE deler ut 76 millioner kroner til flom- og skredtiltak
Oslo og Akershus går foran
I Oslo og Akershus har Fylkesmannen tatt dette problemet på alvor. Kommunene har med hjemmel i forurensningslovens paragraf 7 blitt pålagt å kartlegge og tømme sandfang. Fristen gikk ut i 2018.
– Vi ser at kommunene i løpet av to år har fått på plass kart og registreringssystem for tømming av sandfang. Vi må jobbe framover i forhold til tømming. Vår erfaring er det er mulig å optimalisere tømmingen gjennom å kartlegge ulike soner og lage standarder for områder, sier Haraldsen, som forteller at det jevnt over har vært dårlig registrering i kommunene.
– Vårt mål er å stoppe flest mulig av miljøgiftene så de ikke når ut i naturen. For å få til det må vi også ha kontroll på tømming og deponering av de forurensede massene i sandfanget. Det må dokumenteres at disse blir lagt i riktig deponi.
Christen Ræstad mener at flere bør følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt eksempel:
– Tidligere har det vært tette skott mellom vei- og VA-sektoren, slik er det ikke lenger. Veiene er nå formalisert som flomveier. Vi må ta driften av sandfangene på alvor. Det kan blant annet gjøres ved å etablere tømmeprogram, eller ved å ta i bruk ny teknologi som sensorer som varsler når det er på tide å tømme sandfangene, sier han.
- Har fått 100 millioner EU-kroner: NGI skal lede nytt flom-forskningsprosjekt
