Det er ikke lett å være liten totakter lenger. EU vil ikke vite av de skitne små motorene lenger. De såkalte EUR 1-reglene som omfatter påhengsmotorer setter nå en effektiv stopper for den tradisjonelle forgasserbaserte totakteren. Fra nå er det bare de renere firetaktere som passerer miljøvokternes nåløye.
Totaktmotoren er en genial konstruksjon, og passer veldig godt til påhengsmotorer, hadde det ikke vært for problemene som blir med på lasset. Totakteren bruker veivhuset som kompressor. Når stemplet går opp dannes et vakuum som suger bensinblandet luft inn i veivhuset. Når stemplet går ned stenger en ventil slik at blendingen ikke kan gå tilbake og så komprimeres blandingen helt til portene nederst i sylinderen åpner. Eksosgassen slippes ut gjennom eksosporten og den friske blandingen trykkes inn fra veivhuset helt til stemplet igjen lukker portene på vei opp.
Dessverre medfører dette enkle prinsippet et par problemer. Tradisjonelle totaktere bruker 30 prosent mer bensin og oljen som blandes inn i bensinen bidrar til mye utslipp.
Problemet er selvfølgelig vekten. Mens totakterne var veldig enkle må firetakerne drasse på ventiler og kamaksel og annet snask. Slikt blir det kilo av. Derfor er det kampen mot kiloene som nå utkjempes i markedet. Den som kan presse firetaktvekten ned til der totakterne var har gode kort på hånden.
Det er to problemer med vekten. For det første har båter, spesielt de opptil 17 fot begrenset bæring i hekken og alt som kan spare noen kilo er av det positive. Og når det gjelder de minste motorene er det ofte slik at de håndteres for hånd. Folk monterer den av og på selv og når de nærmer seg 50 kilo kan vekten bli en utfordring. Nye firtaktere veier gjerne 10 til 12 prosent mer enn totakterne de erstatter.
På de fleste nye båter har produsentene tatt hensyn til at motorene vil veie mer enn før og har forsterket dem i hekken.
