- Jeg kan ikke huske at bensinen noen gang har vært så dyr. Det er en skam, snerret han.
– Du har jo råd til å kjøpe bensinen du trenger, sa jeg.
– Råd? Råd? Det er fullstendig irrelevant. Dette handler om at oljelandet Norge har verdens dyreste bensin. Noe er fullstendig galt et sted, sa han beskt.
– Så, så. Det som er galt, er dine perspektiver på ting. Du må jo se bensinprisen i sammenheng med andre faktorer, sa jeg.
– Kom ikke med det venstrevridde pisspreiket der. Den eneste «andre faktoren» som teller her, er respekten for vanlige folks lommebok, sa han.
– Ja, du har fått fem–seks prosent i lønnsøkning de siste årene. På tre år har du altså fått mer enn 90 000 høyere årslønn. Et par–tre tusenlapper i økte bensinutgifter klarer du nok å bære, sa jeg.
– Nå er du usaklig. Det er jo avgiftene som gir oss så dyr bensin. Det vi betaler går rett i statskassa. Vi ser aldri noe mer til pengene, sa han.
– Hallo? Vi får da gratis utdanning, helsetjenester og et sosialt sikkerhetsnett, sa jeg.
Jeg visste hva som kom. Ingeniørøkonomen skalv av opphisselse nå.
– Men får vi valuta for pengene? Det er bare å nevne sykehuskøer, realfagskrise og trygdemisbruk, sa han.
– Slapp av. Slike problemer finner vi også i andre land. Ikke glem at store deler av verden ser opp til den nordiske samfunnsmodellen. Problemet er at du tar velstanden for gitt. Du kjenner ikke verdien av velferdsgodene. Et plutselig lengre sykehusopphold i USA hadde kanskje fått deg på bedre tanker, sa jeg.
– I USA? Der er det billig å kjøre bil, sa Andreas Ohm.
