.jpg){kind=small}
Sanntidsovervåkning av havstrømmer kan redusere miljørisikoen ved olje- og gassvirksomhet i sårbare områder i nord, ifølge Stormgeo.
– Olje- og gassindustrien beveger seg inn i utfordrende og sårbare områder. Det betyr at de må ha bedre kontroll på det fysiske miljøet rundt dem for å unngå å skade miljøet, samt for å sørge for operasjonssikkerhet, sier Hilde Holdhus, som er oceanograf og forretningsutvikler i Stormgeo i tillegg til den mer kjente rollen som værpresentatør på TV2.
– Når noe skjer, må du vite hvor strømmene går, for eksempel for å kunne forutsi hvor et isfjell vil bevege seg, sier hun.
Is, isfjell, sårbare koraller og svamper, samt kystnære områder er alle grunner til at hun mener det er viktig at olje- og gassindustrien får bedre kunnskap om strømforholdene på stedene der de opererer.
Les også: Kan undersøke havet fra skrivepulten
Vakttjeneste
Onsdag skal Holdhus presentere meteorologiselskapets satsing på strømovervåkning under selskapets værseminar i Stavanger.
Stormgeo har lansert en pakke for olje- og gassindustrien som består av overvåkning av havstrømmer, strømvarsler og en 24-timers vakttjeneste som kan brukes ved akutte situasjoner som mann over bord eller oljesøl. Målet er at industrien skal få langt bedre kunnskap om strømforhold på steder med boring.
Løsningen består blant annet av sensorer og bøyer som installeres på feltet for å følge havstrømmene. Bøyesystemet var blant annet installert på riggen Transocean Winner i forbindelse med boringen av RWEs brønn Sverdrup i Norskehavet i sommer.
På Transocean-riggen var systemet installert for overvåkning i tilfelle akutte utslipp, samt for å finne de beste tidspunktene for å slippe ut borekaks slik at det ikke skadet koraller.
– Strøm styrer i svært stor grad spredning av olje, borekaks, is og isfjell, forteller Holdhus.
Les også: Slik blir værvarslet til
Henger etter
Holdhus forteller at kunnskapene om havstrømmer henger kraftig etter kunnskapen om atmosfæriske forhold.
Modellene som brukes regnes for å være 20 år bak modellene som brukes i værvarslingen.
Samtidig finnes det nesten ikke lange serier med daglig observerte strømdata fra norske farvann. Det finnes heller ikke noe globalt operasjonelt system for å utveksle havobservasjoner.
Med unntak av måleserier fra blant annet Trollplattformen, finnes ingen faste, daglige målepunkter av strøm langs norskekysten. Til sammenlikning er det en rekke målepunkter for ulike atmosfæriske forhold.
Oceanografien har stort sett vært innrettet mot forskning, og ikke mot varslingstjenester fra dag til dag.
– Det er en økende frustrasjon i offshorebransjen over at strømmodellene vi har i dag ikke oppfyller behovene bransjen har. Oljedriftsmodellene viser ikke alltid det som skjer i praksis, for eksempel, sier hun.
.png){kind=logo}
Les også: Et utslipp fra Statoils nye oljefunn vil kunne gå rett inn i Lofoten
Ønsker strengere regler
– Det er et vanskelig utgangspunkt, men sammenstiller vi det beste av informasjonen vi allerede har og kombinerer dette med lokale målinger, da kan vi si mye om forholdene både i sanntid og fram i tid, forteller Holdhus.
Ønsket deres er at alle operatører på norsk sokkel etterhvert skal måtte måle både vind, bølger og strøm under boring.
– Slik kan vi øke kunnskapen om det fysiske miljøet hvert enkelt felt operatørene borer, samt samle data og bruke dem forbedre strømprognoser lokalt, og på sikt hjelpe med å samle inn dataserier som kan brukes til å forbedre strømmodeller regionalt, sier hun.
Systemet deres kan blant annet brukes for å finne det beste tidspunktet for å slippe ut borekaks, slik at partiklene ikke skader koraller som er sensitive for partikler i vannet.
Det kan også brukes når stigerør skal føres ned mot havbunnen, fordi havstrømmene påvirker presisjonen under dette arbeidet.
Les også:
