SAMFERDSEL: I Teknisk Ukeblad 4008 går Ole Eikvasquist inn for å bygge elektrisk jernbane langs hele landet, fremfor å prioritere vedlikehold på baner i Sør-Norge.
Det vil være et feilgrep i forhold til å redusere klimautslippene og avlaste veinettet. Investeringene bør konsentreres der det er mest gods og folk å få over fra bil og fly til toget: Det sentrale Østlandet og mellom de store byene.
Vi bør derfor bygge høyhastighetsbaner mellom de store byene; en sirkel Oslo-Vestfold-Sørlandet-Stavanger-Bergen-Oslo; Østfold til Sverige, og Gudbrandsdalen til Trondheim. Investeringer i eksisterende bane bør konsentreres rundt Oslo, der tett lokaltrafikk kan kjøre på gamle traseer. Derfor er det riktig av Jernbaneverket å prioritere disse linjene først.
Jernbaneverkets andre planer er dessverre ofte skadelige for fremtidig høyhastighetsbane: Nye linjer planlegges for 200 km/t, ikke for høyhastighet opptil 300 km/t. Parsellutbygging gjør stasjonene til flaskehalser der togene må bremse ned, som en motorvei med 50-soner innimellom. Eksempler er Sandvika og Lysaker på den nye strekningen Asker-Skøyen, Minnesund og Eidsvoll på Eidsvoll-Hamar, og klatteutbygging av Vestfoldbanen. Planen for Bergensbanen er f.eks. å få reisetiden ned i fire timer, langt over ca. to og en halv time som kreves for å konkurrere med fly.
Norge er godt egnet til høyhastighetsbaner. Flyrutene i Sør-Norge er på topp ti i Europa, og befolkningen er konsentrert langs kysten og i dalene. Det er lettere å bygge tunneler i solid gneis og granitt, som utgjør det meste av Norge, enn i løsere sedimenter. Dessverre har ikke Stortinget innsett det, og tvinger Jernbaneverket til klattingen.
Karsten Eig
geolog
