Denne måneden har det vært mye blest rundt den amerikanske ubåten USS New Mexicos norgesbesøk.
Da atomubåten i Virginia-klassen la til kai i Grøtsund industrihavn 10. mai, var dette første gang på mange år at en slik ubåt besøkte Tromsø, ifølge Forsvaret.
Om det er et svar fra Nordflåten er vanskelig å slå fast, men iallfall har det russiske forsvarsdepartementets egen tv-kanal Zvezda nylig publisert sjeldne opptak fra innsida av sine angrepsubåter i Sierra-klassen.
Har forhandlet i årevis: Nå har Norge bestilt ubåter for 45 milliarder kroner
Militære og sivile fartøyer
Disse atomdrevne ubåtene med titanskrog (Prosjekt 945 Barrakuda/945A Kondor, Nato-betegnelse Sierra I/II) skal det være produsert fire av, men det er noe usikkert hvorvidt det er to eller tre som er operative per i dag.
Inne i operasjonsrommet er det mye som sladdes vekk, men også enkelte ting som åpenbart er ment å vises fram og som delvis filmes relativt nært.
Blant dette er en rekke plansjer som viser bilder og annen informasjon om amerikanske og norske undervanns- og overflatefartøyer og fly: Eksempelvis P-3 Orion, P-8 Poseidon, fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, kystkorvettene i Skjold-klassen, etterretningsfartøyet «Marjata IV» og FFIs forskningsfartøy «H.U. Sverdrup II».
Det er også hengt opp bilder av sivile fartøyer. Blant disse er Havforskningsinstituttets «G.O. Sars» og «Johan Hjort» (se cirka 12-14 minutter ut i reportasjen under).
Sikkerhet
Inge André Utåker, som er direktør for rederiavdelingen i Havforskningsinstituttet, har sett videoen, uten at han legger så mye dramatikk i dette.
– Det er selvsagt litt pirrende, men samtidig er det helt naturlig med tanke på navigasjonssikkerhet, sier Utåker til Teknisk Ukeblad.
Han sier at «G.O. Sars» og «Johan Hjort» er fartøyer som russerne kan møte på jevnt og trutt i Nordatlanteren og Barentshavet, og at disse ofte har mye utstyr i sjøen som taues eller henger rett ned og går helt til bunn.
Dermed er det fornuftig å kunne identifisere fartøyene raskt for å holde avstand og ikke risikere materielle skader, for eksempel ved at ubåten havner i trålen.
– Dessuten er våre fartøyer svært stillegående. De er bygget slik for ikke å forstyrre forskningsinstrumentene. Når et skip er stillere enn man i utgangspunktet skulle tro, er det også noe som gjør det viktig for ubåtene å kjenne til det på forhånd, sier Utåker.
Han legger til at han antar at Russland er interessert i å følge med på hvor Havforskningsinstituttets aktivitet foregår.
Forskning og etterretning
Teknisk Ukeblad har også vært i kontakt med en forsvarsforsker som påpeker at på seg selv kjenner man andre. I betydningen at Russland ikke nødvendigvis skiller så voldsomt på sivile forskningsfartøyer og militære etterretningsfartøyer.
Det tror Utåker, som selv har tjenestegjort på MTB og fregatt, det kan være noe i. Han forteller at da han selv seilte «i forrige århundre» og de observerte russiske forskningsskip, tolket de ikke dem bare som innsamlere av data for vitenskapelige formål, men også militære.
– Våre skip er statseid, og det klinger kanskje annerledes i Russland enn det gjør hos oss. Det er mulig de regner med at det vi samler inn av data er noe som ender opp på Lutvann, sier rederisjefen.
Norges første P-8A Poseidon har tatt toget inn til Boeing-fabrikken
