Et eventuelt havari i landets kraftforsyning, i kombinasjon med et tørrår eller en fimbulvinter, vil gi katastrofale følger. I en slik situasjon vil det bli umulig å skaffe nok elektrisk kraft til industri og privat forbruk. Økende forbruk og lite tilskudd av ny kraft inn på nettet, gjør Norge stadig mer avhengig av kraftimport. – Vi går inn i en tid med økende nasjonal underdekning der vi kan vente høyere priser og der vi blir mer sårbare, sier vassdrags- og energidirektør Agnar Aas.
Ved strenge kuldeperioder om vinteren øker forbruket så sterkt at det ikke er mulig for everkene å levere nok effekt. Norge fikk et sterkt forvarsel om kommende energiutfordringer 1996. Da importerte vi netto 8976 GWh. De foregående årene fra 1990 hadde vi alltid overskudd i kraftutvekslingen med utlandet. I 1990 eksporterte vi netto hele 15.907 GWh.
Enøk best
Professor Jørgen Randers hadde et klinkende klart budskap under vinterkonferansen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energiøkonomisering er det mest sentrale virkemiddel i den globale miljø- og energipolitikken. Samme velferd med smartere anvendelse av den energien vi allerede produserer, er beste veien frem mot et energieffektivt samfunn – også i Norge.
Verden har et enormt behov for økt ressurs- og energieffektivitet. Det fins store teknologiske muligheter for enøktiltak. Varmepumper kan redusere elbehovet til en tredel. Moderne biler kan halvere bensinforbruket. Energiintensiteten i husholdningenes brune- og hvitevarer er redusert med fem prosent årlig de siste tiårene. De høye oljeprisene har fått industrien i OECD-landene til å redusere energiforbruket med en tredel. Disse tiltakene har vært bedriftsøkonomisk rasjonelle og har ikke krevd ekstraordinære globale eller lokale tiltak. Men Randers mener enøkarbeidet er så viktig at det må akselereres ut over det som skjer nærmest av seg selv. Han konkluderer med at kraftkrisen best kan løses med jevnt økende energipriser. Dermed vil teknologiske tiltak raskt senke energiintensiteten i en rekke varer og tjenester. Randers ser for seg et stort, globalt program for energiøkonomisering gjennom systematisk prisøkning på energi.
Mer underdekning
Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas sier vi går inn i en tid med økende nasjonal underdekning der vi kan vente økte priser. – NVE ser det som særlig alvorlig at vi må regne med en mindre pålitelig kraftforsyning. Kartlegginger vi gjorde i samband med forberedelsene til tusenårsskiftet, viste noe vi allerede var klar over: I Norge er vi mer enn noe annet land avhengig av en nær avbruddsfri kraftforsyning.
Hvis markedsprisen for strøm øker med noen øre, kan det bli god økonomi i de vindkraftanlegg NVE har konsesjonsbehandlet siste året. Også en rekke av de små kraftverkene som er konsesjonsbehandlet fra NVEs side, kan bli bygget hvis prisen på elektrisitet øker med 10 – 20 prosent, poengterer Aas.
NVE er ikke fornøyd med at spriket mellom forbruk og kraftoppdekning øker. – Innenfor de rammene og målene regjeringen setter, vil NVE derfor legge til rette for en effektiv behandling av alle prosjekter som kan bidra til en mer tilfredsstillende kraftbalanse, sier Aas.
Uansett normalår eller tørrår, vil vannkraften langt inn i fremtiden være vår viktigste fornybare og forurensningsfrie energikilde og være en stor bidragsyter til verdiskapning og velferd i Norge. Selv om mange norske kraftverk står overfor en eldrebølge, mener energidirektøren det er et selvsagt mål for norsk kraftforsyning å vedlikeholde vannkraftformuen. – Vannkraftepoken i energiforsyningen er på ingen måte over, sier Agnar Aas.
Trenger nye TWh
Konserndirektør Bjørn Blaker i Statkraft ser et behov for mange nye TWH de nærmeste årene. – Vi har ingen alternativ fornybar energikilde til vannkraft som kan gi den nødvendige mengde ny energi, sier Blaker i et intervju i temadelen av dette nummeret.
Hensynet til natur og miljø skal nå få en mer sentral plass enn tidligere. Mange spør om de prosjektene som ikke er vernet, likevel kan bygges ut. Slik Statkraft ser det, må vi bygge ut mer kraft i årene som kommer. – Statsministeren har ikke lagt ned forbud mot utbygginger, men de skal skje på en annen måte, forklarer Blaker.
Statkraft er etablert for blant annet å utvikle vannkraft i Norge. – Når vi legger fram utbyggingsforslag, er det fordi dette er en oppgave som eieren – den norske stat – har pålagt oss. Det vil være et paradoks om vi skulle velge bort den fornybare energikilden vannkraft, som garantert ikke produserer klimagasser, sier Blaker.
Klimaendringer
Direktør Knut Alfsen i Cicero – Senter for klimaforskning, sier at klimaendringene vi aner konturene av, stort sett blir positive for norsk vannkraftproduksjon. Mer høstregn kan gi gunstig magasinfylling – men det kan bli mindre lagring i vintersnøen. Dette kan føre til endring i magasineringen.
Siden temperaturen ventes å stige, reduseres dessuten oppvarmingsbehovet. Men betydningen av dette blir ikke stor, sier Alfsen.
Fridtjof Unander i Det Internasjonale Energibyrået (IEA) opplyser at veksten i energiforbruket fortsetter i Norge, men veksttakten er blitt mindre både i industrien, service- og husholdningssektoren. Til sammen er den årlige veksttakten redusert fra 6,2 prosent til 3,3 prosent fra 1990 til 1997.
Akutt
.png){kind=logo}
En krise kan være nærmere enn vi aner, ifølge Prosessindustriens Landsforening (PIL). Direktør i PILs avdeling for industripolitikk, Eirik Haugen, advarer både mot mangel på effekt og energi. Han er skuffet over myndighetenes manglende innsats til tross for advarsler. Noen kalde og tørre uker til utover våren er nok til at kraftsituasjonen kan bli vanskelig til høsten.
Statnett og enkelte av PILs medlemsbedrifter har inngått avtaler om å redusere forbruket når det er akutt mangel på effekt. Dette er gunstig for begge parter, men løser ikke den langsiktige utfordringen om nok effekt. Det krever ny produksjonskapasitet og nye kabler.
– Energisituasjonen gjør at vi må akseptere nye utbygginger. Politikerne kan ikke si nei til alle nye vannkraftprosjekter. Vi ønsker også gasskraft, sier Haugen.
Industriens bidrag er å gjenvinne varme og modernisere industriprosessene. Kraftmarkedet må virke også på tilbudssiden slik at den kan bygges ut når markedsforholdene er til stede. Haugen viser til krisene i enkelte delstater i USA. Dersom Norge mangler energi vinteren 2002, viser det etter hans mening at politikerne ikke har tenkt grundig nok gjennom vår energisituasjon.
Energibruken er ikke vesentlig høyere i Norge enn andre IEA-land, korrigert for klima og industristruktur. I 1990-årene bedret energiintensiteten seg med 10 TWh, det vil si gjennom mer effektiv utnyttelse av energien. Enøk bidro godt til dette, opplyser vassdrags- og energidirektør Agnar Aas.
Redusert forbruk og økt produksjon fra fornybare energikilder resulterte i 720 GWh i 2000.
Programmet Teknologi-introduksjon fra 1994 til 2001 har gitt 200-300 GWh i årlige virkninger og ringvirkningene går opp i 1200-1800 GWh per år.
