Med eksport til over 30 land og over åtte tusen produserte eksemplarer, er dronen PD-100 Black Hornet allerede en eksportsuksess.
To enorme kontrakter til USA og Frankrike, som nå er undertegnet, bekrefter at Flir Unmanned Aerial Systems AS, tidligere kjent som Prox Dynamics, har en lederposisjon når det gjelder de minste militærdronene.
Til sammen skal det leveres såkalte nano-droner for minst 1,1 milliarder kroner. Den amerikanske kontrakten kan bli utvidet med ytterligere 1,3-1,4 milliarder kroner.
Innenfor norsk forsvarsindustri er det stort sett bare Kongsberg og Nammo som vinner oppdrag i denne størrelsen.
Hele US Army
USA-kontrakten er første kontrakt av en større ramme, og det første avropet er verdt 39,6 millioner dollar, tilsvarende cirka 340 millioner kroner.
Den franske kontrakten har en totalverdi på 89 millioner dollar, rundt 770 millioner kroner, fordelt over seks år. Leveransene skal pågå ut 2024.
I USA er dette første kontrakt i det digre programmet som heter «Soldier Borne Sensor» (SBS). I mai i fjor ble Black Hornet plukket ut som eneste vinner i første fase av konkurransen, og nå i 2019 er den første kontrakten altså på plass. Denne løper i to år.
– Den totale rammen vil være mye større. Kontrakten her ligger anslagsvis på en femtedel av behovet. Det er fortsatt uklart om vi må konkurrere om de videre kontraktene. Dersom det har skjedd mye i markedet, blir det en ny konkurranse. Da har vi fordelen med å ha flere tusen systemer og logistikken på plass allerede, sier Gudmund Kjærheim, direktør i Flir UAS, til Teknisk Ukeblad.
US Marines og enkelte spesialstyrker har brukt systemet i flere år, mens US Army har hatt dronene til testing. Nå er det altså hæren som starter en storskalaanskaffelse som på sikt kan gjøre at Black Hornet blir operativ i alle infanteriavdelinger.
Også Frankrike var tidlig ute med den første versjonen av PD-100 og tok den i bruk allerede i 2013. Senere har de kjøpt inn et mindre antall Black Hornet 2 og 3 og brukt dem operativt blant annet i Mali.
Når Direction générale de l’armement (DGA) nå går til en rettet anskaffelse av PD-100, altså uten konkurranse, sier det mye om hvor fornøyd de er med de norskutviklede systemene. Som kjent har Frankrike selv en høyst velutviklet egen forsvarsindustri både innenfor sensorer og luftfarkoster.
– Dette er en meget god referanse, og det blir lagt merke til. Det samme gjelder leveransene til britene. Dette er to proteksjonistiske nasjoner, sier Kjærheim.
- Mer om jakten på storkontraktene: Etter det amerikanske oppkjøpet har den norske droneprodusenten fortsatt å utvide her hjemme
Utvider i Norge
En tilsvarende holdning er det på andre siden av Atlanteren. Dessuten kjøper USA som regel forsvarsmateriell som er produsert på egen jord. Derfor forberedte daværende Prox Dynamics seg på å sette opp produksjon i USA for å kunne være med å konkurrere om amerikanske kontrakter.
– Dette var en av årsakene til at eierne av Prox Dynamics valgte å takke ja til tilbudet om å bli kjøpt av amerikanske FLIR i stedet for andre interessenter. Selv om all utvikling og produksjon skjer i Norge, ses vi på som amerikanske i USA, sier Kjærheim.
I kontraktsforhandlingene gikk Pentagon med på at produksjonen fortsatt kan foregå i Norge, fordi det kan gjøres smartere og billigere her. Å selge selskapet til USA bidro altså til å unngå utflagging. Det opprettholdes et supportsenter i Somerset i Kentucky.
For å kunne håndtere veksten, skal produksjonslokalene på Eggemoen utenfor Hønefoss dobles i løpet av våren, fra 800 til 1.600 kvadratmeter, samtidig som at det skal ansettes flere. Det behøves cirka 10 ingeniører og 15 til produksjonen. Hovedkontoret ligger på Hvalstad i Asker.
«Denied gps»
Fra fransk hold framheves det at Black Hornet, med sine avanserte sensorer og flytid på opp til 25 minutter, fyller gapet mellom større luftbårne og bakkebaserte sensorer.
Det vesle helikopteret er spydspissen i PD-100 som også kan betegnes som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS), eventuelt «soldatens flygende kikkert».
PD-100-systemet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007. Dronen ble operativ i 2011, fikk midtlivsoppdatering i 2014, samtidig med at en ny nattversjon ble klar. Den tredje generasjonen, altså Black Hornet 3, ble lansert i 2018 og ble først tatt i bruk av Australia. Systemet som nå leveres, inneholder andre generasjon bakkestasjon.
Eksempler på forbedringer som er gjort den siste tida, er forbedret såkalt «denied gps»-kapasitet, det vil si evnen til å operere i områder som er fullstendig jammet for gps-signaler, eventuelt nært bygninger med gps-skygge, og innendørs.
Nylig ble det gjennomført en demonstrasjon av denne ytelsen nede i New Yorks undergrunnsbane.
Det er også gjort en god del forbedringer på videokodingen, noe som gir et bedre framstilt bilde og opplevelse av sensorinformasjonen for operatørene. Dessuten jobber morselskapet med nye termiske kameraer, blant annet versjoner som blir skreddersydd for Black Hornet.
BH 3 passer fortsatt i lomma, men har lagt på seg litt siden de første versjonene, og veier nå 33 gram. Dronen kan fly opp til to kilometer fra bakkestasjonen og har 25 minutters utholdenhet. Den skal takle 15 knop konstant vind og vindkast på 20 knop. Tredje generasjon skal fortsatt være vanskelig å se og høre, og har beholdt sin meget lave støysignatur og den vesle visuelle signaturen. I tillegg er dronen i større grad enn før konstruert for å kunne bytte komponenter ute i felt. Totalvekta for bakkestasjon, kontroller, skjerm og to droner er 1,3 kilo.
Med den nye teknologien som er utviklet, vil systemet i fremtiden kunne operere enda mer autonomt, og potensielt i samarbeid med andre autonome farkoster. En annen evne er det som kalles «perch & stare» både innendørs og utendørs. Det vil si at dronen kan lande, og brukes som stasjonær sensor før den returnerer til hjemmebasen.
- AIM er solgt til Kongsberg og Patria: – Vi tar et viktig steg i det internasjonale forsvarsmarkedet
CV90 og skarpskyttere
Det norske forsvaret bestilte de første systemene sommeren 2015, og opplæringen av instruktører startet på Luftforsvarets taktiske flyskole (LFTS) på Rygge samme høst.
Dronen er blant annet tatt i bruk av skarpskyttertroppen i Telemark bataljon. Ifølge Forsvaret er konseptet fortsatt under utvikling.
I tillegg har Forsvaret gitt Flir UAS oppdraget med å utvikle og teste en kjøretøybasert uav-løsning - det som kalles «Vehicle Reconnaissance System» (VRS). Her gjør Black Hornet i prinsippet den samme jobben for vognføreren som den gjør for soldaten, skaffer umiddelbar situasjonsforståelse og oversikt over hva som befinner seg bak neste bakketopp eller rundt neste hushjørne.
De nye CV90 stormpanservognene er først til å få flygende sensorer, og mye av jobben handler om å integrere Black Hornet i bms (stridsledelsesverktøy, «battlefield management system») og ics (kampsystem, «Integrated Combat Solution»).
Selv om kampvognene allerede har mye god optikk og gode sensorer, krever de «line of sight» (LOS). Siktemidlene er dessuten følsomme for tåke, regn og snø. Den eneste måten å få en sikker identifisering, er å komme nært nok. Med dronen i framskutt posisjon, slipper man å eksponere seg selv, og får langt bedre allværskapasitet.
VRS kan bli det nye store
Når det gjelder VRS har det også nylig vært en større demonstrasjon. I løpet av november og desember deltok Black Hornet på det britiske forsvarsdepartementets årlige Army Warfighting Experiment (AWE) på Salisbury Plain Training Area, der dronen ble integrert på Supacat feltvogner, lignende dem norske spesialstyrker er i ferd med å fase inn, og Warrior stormpanservogner.
– Det å kunne skaffe seg umiddelbar situasjonsforståelse rundt et kjøretøy er helt tydelig noe som har vært et savn. Jeg har et tyvetall seriøse interessenter fra nær sagt alle verdenshjørner. Det er meget lovende, forteller Kjærheim.
I neste måned deltar Flir UAS på en ny VRS-demo i samarbeid med Kongsberg der Black Hornet skal samarbeide med den fjernstyrte våpenstasjonen Protector. ICS går begge veier. Et eksempel på overordnet nivå: Protector kan peke ut et veipunkt som Black Hornet flyr til, eller dronen oppdager et mål og sender «grid» til våpenstasjonen. Det er allerede gjort en god del tester, inkludert med bombekastervogn i samarbeid med Patria.
Eieren Flir Systems ble etablert i 1978 og er verdens største produsent av termiske kameraer og tilhørende komponenter. Hovedkontoret ligger i Wilsonville, Oregon, og konsernet har over 3.200 ansatte.
Blant disse kommer rundt hundre ansatte i den norske avdelingen. I november 2016 kjøpte de Prox Dynamics, etablert i 2008, for 132 millioner dollar. Dette var et sentralt valg i en strategisk satsing på flygende sensorer, noe som så langt ser meget vellykket ut.
De første dronene til Frankrike skal leveres allerede i løpet av dette kvartalet, mens leveransene til USA starter i andre kvartal.
