Omtrent 4 killometer sørøst for Ypres i Flandern i Belgia, ligger en liten landsby som heter Hooge.
Her var det mistenkelig stille hele natten den 30. juli 1915, men klokken kvart over tre, smalt det. Først kom en stor eksplosjon ved stallen, og så regnet det flammer over vollgravene.
Først ble De Gross Flammenwerfer tatt i bruk, både fordi de kunne brukes fra avstand, men også fordi lagringsevnen var større. De ble også brukt diagonalt, for å skjerme de troppene som angrep over ingenmannsland. Etterpå kom soldater gjennom røyken med den lettere versjonen på ryggen, Kleine Flammenwerfer (Kleif). Troppene med flammekasterne kom først, så kom de andre soldatene etter.
– Tyskerne brukte flytende flammer. Våre menn falt i alle retninger, rapporterer adjutant løytnant Blagrove, til sin kommanderende sjef, noen dager senere.
– Det er en hendelse jeg må fortelle. Når de angrep deler av kompani C (der alle offiserer og underoffiserer var slått ut) med flytende ild, brøt de og trakk seg tilbake (uten at de har skyld av den grunn).
De lange flammene førte til en slik frykt hos motstanderne, at tyskerne lett brøt igjennom fiendens linjer.
– En instinktiv frykt
I instruksjonspamfletten til den australske hæren omtales en flammekaster slik:
– Ild har en sterk psykologisk effekt fordi mennesker trekker seg instinktivt unna, selv om de i utgangspunktet har en god kampmoral.
Tyskerne oppnådde å overraske britene og kanadierne totalt. De evakuerte skyttergravene og søkte dekning. Og først klokka halv tolv neste dag klarte de å stable på beina et svakt og mislykket motangrep mot dette nye våpenet. Først en uke senere klarte de å ta tilbake områdene de tapte til flammekasterne denne dagen. Den ene divisjonen stasjonert ved Hooge, mistet alene like under 2500 menn denne dagen.
Spredte seg som ild i tørt gress
De britiske avisene meldte dagen etter at styrkene ved Hooge hadde blitt angrepet av tyskere med “flame projectors”. "Flame projector, German liquid fire machine", var overskriften i Daily Express i august 1915.
Det var det første større angrepet med flammekastere og det var en enorm suksess. Ikke for utfallet av krigen, men for spredningen av dette nye våpenet.
Selv om de allierte fordømte tyskerne, var flammekasterne et våpen brukt av alle sidene i konflikten ved utgangen av 1918.
– Som å spise glass
Kontrasten til The Boring Companys flammekaster kunne ikke være større. Det hele begynte som en spøk. Elon Musk, en legendarisk gründer, som har stått bak PayPal og Tesla. Men også SpaceX og Hyperloop. Den eneste som har startet fire selskaper som er verdt milliarder.
– For å starte et selskap må du ha en høy smerteterskel. En venn av meg pleier å si at å starte et selskap er som å spise glass og stirre inn i avgrunnen, sier han i et intervju publisert på YouTube.
Og han har en helt egen evne til å skape oppmerksomhet rundt prosjektene han driver. I dette tilfellet var det imidlertid ikke noen genial idé.
The Boring Company er et selskap som skal bore tunneller under Los Angeles for å løse utforndringene og begrensningene som dagens «todimensjonale transportnettverk» påfører oss. Altså køer.
Elon Musk lovet at dersom selskapet, The Boring Company, solgte over 50.000 skyggeluer skulle han selge en flammekaster. Og i forrige uke måtte han dermed holde løftet sitt.
Og selv om det er lett å le av hele opptrinnet, har han altså solgt 20.000 på noen dager. Det gir over 77 millioner kroner.
Brannmannen som oppfant flammekasteren
Den tyske ingeniøren Richard Fiedler blir regnet som oppfinneren av flammekasteren. Selv om det siden har blitt dokumentert at det både i keisertidens Kina og i Hellas var flammekastende systemer i bruk.
Fiedler var ironisk nok også brannmann.
Flammekasteren kom i utstrakt bruk i andre verdenskrig og før det amerikanske forsvaret i 1978 bestemte seg for å slutte å bruke dem totalt, hadde de vært svært mye i bruk i både Korea og Vietnam.
Og det er var særlig én ting som førte til dette: Etter krigen i 1918 var det liten vilje til å videreutvikle flammekasteren, men to tiår senere kom utviklingsviljen tilbake. Og man begynte å eksperimentere med å finne en bedre væske. Noe man kunne bruke i bomber.
.png)
– Forskjellige substanser ble testet ut, men en sto ut fra resten: Napalm, skriver Chris McNab i boken sin om flammekastere.
Napalm var da en miks av polystyren, bensin og benzen. Og det er klissete.
Etter 1943 begynte man å tilsette nettopp denne blandingen til flammekasterbensin.
- Dette gikk galt: Norges nye artilleri gikk i lufta
«Napalm som brenner under vann»
Det å tilsette napalm gjorde at flammen ble smalere og holdt formen bedre. Noe som var perfekt for mange av kampene man var i rundt Stillehavet.
Men selv om flammen ble bedre. Så var den dødelige effekten ikke spesielt populær. Særlig skadene på sivilbefolkningen i Vietnam, som følge av bruken av brannbomber og flammekastere, skapte stor motstand mot krigen.
– Flammekastere er et krigsvåpen
Men det er klart, det er forskjell på brennende napalm og den en til to meter lange gassflammen som er hva flammekasteren til Elon Musk ser ut til å klare å produsere.
Da tu.no denne uken rapporterte hva tollvesenet sa om innførsel av Elon Musks masseproduserte flammekaster var det mange av leserne som stilte spørsmålet:
Er dette virkelig en flammekaster? Er det ikke bare en litt forvokst blåselampe?
«Flammekaster er vel litt å ta i om du spør meg.
Blir som å kalle en paintballmarkør for et maskingevær.»
«For noe tullball, det der er bare en stor stormlighter.»
Både Tollvesenet og Politidirektoratet mener altså at flammekasteren til Elon Musk er en flammekaster.
Dermed vil de som i Norge eventuelt har bestilt flammekasteren risikere politianmeldelse hvis de blir stoppet i tollen.
En ombygget softgun
Utover det åpenbare, at en flammekaster er et våpen som spruter flamme, og at Elon Musks flammekaster er formet som et våpen, betyr ikke nødvendigvis det at det faktisk er innenfor det det norske våpenloven er ment å regulere.
At et selskap kan selge 20.000 av et produkt med begrunnelsen at det er morsomt, uten å gi noen tekniske eller andre beskrivelser av hva det er og hvordan det virker er jo intet mindre enn en markedsføringsbragd.
Men basert på den lille informasjonen som har kommet, og de videoene som er blitt frigitt, så er det lite som tyder på at denne flammekasteren har mye til felles med sine militære navnebrødre.
Selv om flammekasteren er stylet som et våpen, kanskje er det en ombygd softgun, så har det tilsynelatende mer til felles med den lille hendige saken man bruker til å brenne sukkeret på Creme Brulee, enn de fryktede flammenwerfer, opprinnelsen til den moderne, militære flammekasteren.
- Nammos nye granater: Treffer blink på mer enn 40 kilometers hold
Musk er verken først eller verst
Det er heller ikke den første kommersielt tilgjengelige flammekasteren for salg i USA. Selskapet Ion Productions lanserte sin første modell i 2015. Og den er definitivt både mer imponerende og skrekkinngytende enn Elon Musks variant.
Noe som gjorde at man allerede da begynte å snakke om det kanskje var på tide å regulere disse våpnene.
- Salget har gått til himmels på grunn av snakket om forbud, forklarte Chris Byars, som er sjef hos Ion Productions Team til nettstedet Ars Technica da.
Men er denne flammekasteren virkelig ikke noe annerledes enn de som blir brukt i landbruket, av taktekkere eller for å fjerne ugress?
En litt større versjon enn den som selges på Clas Ohlson, vil nok være i stand til å produsere en flamme på størrelse med den vi kan se på videoene fra Elon Musk og The Boring Company. Et selskap som i utgangspunktet skal drive med tunneller.
- Konkurrentene trakk seg: Alt ligger til rette for Kongsberg-missil på 60 nye amerikanske fregatter
