Norske forsøk på å etablere industri innen verdikjeden for batterier har vist seg krevende. Det er i hvert fall hovedinntrykket de fleste av oss sitter igjen med, etter misæren med batterifabrikken Freyr i Mo i Rana og bråstoppen for Morrow Batteries i Arendal.
De to forsøkene på å etablere batteriindustri i Norge har fått mye oppmerksomhet. Freyr fordi det gikk ad dundas med norsk industribygging i Mo i Rana. Og Morrow fordi det også der synes krevende å få til. Planene er skalert ned og ansatte sies opp. Og selvfølgelig bruker Sylvi Listhaug begge eksemplene for hva det er verdt ved inngangen til årets Stortingsvalg.
– Arbeiderpartiet finner alltid penger til nye og ulønnsomme subsidier og lån til prosjekter de trolig aldri ville investert sine egne penger i, uttalte hun til E24 på tampen av fjoråret.
Og store suksesser
Freyr og Morrow Batteries må likevel karakteriseres som ytterpunkter, som bidrar til å skape inntrykk av at Norge ikke har en eneste sjanse i den store batteriindustrien.
Det er ikke sant. Alt er slett ikke håpløst. Drammensbaserte Pixii produserer modulære batteri- og styringssystemer for energilagring, med stor suksess i sin del av verdikjeden. Selskapet har sågar blitt kåret til Norges raskest voksende og har etablert seg i Australia, Singapore, India, Thailand, USA og Japan. Alt i løpet av en håndfull år. En real suksess så langt, altså.
En annen batteriopptur er norske Vianode, som nylig annonserte en kjempeavtale med det amerikanske bilkonsernet General Motors. Leveransen til GM gjelder syntetisk grafittmateriale til bruk i elbil-batterier. For el-bilen er vitterlig fremtiden, om noen fortsatt skulle lure på det.
Komplett fabrikklinje
Onsdag ettermiddag var det ståhei på Kongsberg. Årsaken var nok et norsk initiativ innen den lange verdikjeden for batterier og batterimoduler. Kongsberg-miljøet åpnet da rett og slett en splitter ny industripilot for å produsere batterimoduler. Battericellene kan hentes fra nærmest hvorsomhelst, for så å bli satt sammen til den konfigurasjonen som passer for bruksområdet. Og det er nettopp et hovedpoeng, at den nylanserte produksjonslinjen lett kan konfigureres om, noe som gir stor fleksibilitet.
Pilotlinjen består av fysisk produksjon med roboter, transportbånd og lasersveising. Like viktig er imidlertid det digitale og programvaren som styrer og overvåker det hele.
Det store potensialet ligger i å levere slike komplette produksjonslinjer til kunder både her og der. I denne omgang først og fremst til Kongsbergmiljøets eget oppstartselskap Nordic Batteries, som har ambisjon om å ha en komplett fabrikk klar i løpet av et par år. Da selvfølgelig basert på denne pilotlinjen, som har fått navnet Factor47, der tallet stammer fra sølvets plassering i den periodiske tabell. Vi befinner oss tross alt i sølvbyen Kongsberg.
Verdens høyeste «halmhus»: – Brannsikker løsning
Absolutt en mulighet
Gitt elektrifiseringen av verden, omfanget av bruksområder, kommende etterspørsel og ikke minst den internasjonale sikkerhetssituasjonen som nå råder i verden, er det liten tvil om at det finnes et stort marked for de som lykkes i denne delen av batteriindusrien. Så også i vår del av verden.
Og skal vi først gjøre et norsk forsøk på en etablering, virker det fordelaktig at det skjer med aktører som finnes i og rundt industrimiljøet på Kongsberg. De leverer tross alt allerede verdensledende missiler og luftvern.
Flere satsinger innen norsk batteriindustri har vist at det ikke er gull alt som glimrer. Ei heller diamanter. Likevel er det nå tross alt slik da, at den som intet våger, heller ikke vil bli tilgodesett med et eneste vinnerlodd.
Som Høyreleder Erna Solberg sa det før hun klippet snoren ved åpningen:
– Vi må lære både av hverandres feil og suksesser. Norsk industri står foran store endringer. Behovet er stort for flere føtter å stå på i fremtiden. Da trenger vi arenaer for å prøve og feile.
Det er en god oppsummering.
.jpg)
Mikrohus med talestyring og storskjerm: – Tenk deg disse som varmestuer i bakkene i Hemsedal
