Dagens avanserte godsterminaler sorterer og styrer pakker ved hjelp av strekkoder som identifiserer kolliet.
På Alnabru i Oslo ligger en av Nord-Europas største godsterminaler. Med det nye sorteringsanlegget til Linjegods AS, som ble tatt i bruk i 1999, kan produksjonskapasiteten fordobles.
Total sorteringskapasitet er 12.000 pakker i timen. Anlegget går døgnkontinuerlig med tre skift, men er stengt fra fredag kveld til søndag kveld.
De største pakkene som kan gå gjennom systemet er 120x85x85 cm; de minste 20x20x20 cm.
Sorteringsanlegget er levert av Sandvik/CML. Det har 12 innmatere og totalt 46 utrenner som er direkte koblet opp mot containerporter. Øvrig gods sorteres manuelt og strekkodene leses med en håndholdt terminal.
Fraktbrevet borte
Pakkene suser forbi tett i tett. Selv en eggekartong ville tålt en runde på sorteringsbåndet uten at eggene knuste, ifølge vedlikeholdsleder Pål Asp.
Alt gods som ankommer terminalen er strekkodet etter internasjonal standard. Fraktbrevet på papir er historie. Strekkodene som blir lest på flere punkter i logistikkjeden, gir opplysninger om henting, lossing, sortering, lasting, utkjøring og levering til mottaker. Dette er også tilgjengelig informasjon for kundene.
Når sjåførene ankommer terminalen, legges alle pakkene over på innmatere til sorteringsanlegget hvor strekkodene samt mål og vekt registreres automatisk. En kombinasjon av båndets hastighet, tid for registrering og avstand til riktig utskyverarm bestemmer hvor lenge pakkene skal følge båndet. Pakkene skyves ut i riktig renne og går deretter over til manuell lasting i container for transport til neste Linjegods terminal.
Ved utkjøring til kunde tar sjåføren over, leser pakkenes strekkoder og får ut informasjon om mottaker,adresser og antall kolli. Når pakkene leveres mottaker, skanner sjåføren strekkoden på nytt. Alle tidspunktene for de ulike håndteringene er registrert elektronisk. Når mottaker signerer for pakken, skannes også signaturen. Dette gjør ikke sjåføren foreløpig, men Linjegods jobber med løsninger for å få det til.
Fem millioner sendinger
På internettsidene til Linjegods kan kunden følge varen i hele transportsystemet. Brukeridentitet og passord tildeles når registreringsskjemaet er utfyllt og sendt Linjegods. I tillegg kan kunden lese signaturen for mottatt og kvittert gods, såkalt ePOD (Proof Of Delivery). Dette tilbudet gjelder kun såkalte nettverkssendinger, dvs. pakker som sorteres via Linjegods-terminalene.
De siste fem årene har Linjegods AS investert 500 millioner kroner i ny teknologi og nytt terminalanlegg. Linjegods eies av Transportinvest AS og Schenker-konsernet som har Europas største transport- og logistikknettverk.
Lastebiler ankommer Alnabru i Oslo med containere som tømmes i en av 185 tilgjengelige porter. 1173 ansatte tar seg av lemping, lossing, lasting, sortering, salg og markedsføring, IT-utvikling, trafikkstyring, booking og kundesenter.
I tillegg er rundt 1500 sjåfører tilknyttet transportører engasjert. Årlig går fem millioner sendinger gjennom systemet. I 2002 ekspederte Linjegods pakker og gods for to milliarder kroner.
