TRONDHEIM: Mens antall ledige ingeniører nesten har doblet seg siden samme tid i fjor, finnes det flere næringer som lever godt på enklere rekruttering og svakere kronekurs.
Ingeniørtunge Nordic Semiconductor har hovedsete i Trondheim. Fra januar til nå har de ansatt 160 nye ingeniører, hvorav 55 er hjemme i Norge. Resten er fordelt mellom virksomheter i Finland og Krakow.
Dette er nesten en dobling i antall ingeniører siden årsskiftet.
– Vi har mange nye utfordringer, og for å nå de målene vi har satt oss trenger vi alle dyktige folk vi kan få tak i, sier Karin Hagen Lian, HR-ansvarlig i Nordic Semiconductor.
Hoveddelen av de nye ingeniørene, 100 stykker, er ansatt i Finland. Hva selskapet satser på der har de foreløpig ikke gått ut med. Det vi vet er at det har noe med LTE og gjøre, og at de har ansatt en rekke tidligere Nokia-medarbeidere.
Omsetter for milliarder: «Ukjent» norsk selskap omsetter for milliarder i voksende marked
Har solgt 1,25 milliarder brikker
Selskapet lager små systembrikker for trådløs kommunikasjon - gjerne mellom dingser og mobiltelefoner eller PC-er.
Mest kjent er bluetooth smart-brikkene deres, som brukes i millioner av trådløse mus/tastatur-pakker og enheter man har på kroppen, som pulsmålere og smartklokker.
Per juli i år hadde selskapet solgt over 1,25 milliarder ulike brikker i løpet av sin 32 år lange eksistens. Du kan lese mer om Nordic og teknologien deres i denne artikkelen.
Norge etter oljen? I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Følger Moores lov
I høst er aktiviteten på en all time high i Nordics del av Telenor-bygget like ved Tyholt-tårnet i Trondheim. I lyse kontorlandskap sitter ingeniørene foran skjermer og tegner det som skal bli selskapets neste brikke.
En firedobling av ytelsen, halvering av strømforbruk og en mer følsom radio. Dette er typiske oppgraderinger fra en brikke til neste. Moores lov gjelder også for mikrokontrollere, selv om ytelsen gjerne ligger på en tusendel av hva Intel og AMD kan levere.
Prisen forblir den samme. I dag får de største kundene brikkene for en tier stykket.
Noen trapper ned fra kontorene, i «testbunkeren», kommer man nærmest på det fysiske produktet de lager. Avdelingen kan minne om elektronikk-linja på videregående skole. Her står loddeboltene, kretskortene og måleapparatene tett i tett.
Det er her de kobler opp brikkene etter at de første utgavene av deres design kommer tilbake fra Sørøst-Asia.
Noen jobber med å teste de fysiske egenskapene til brikkene, spesielt radioen, mens andre legger inn kode for å få de ulike delene av brikken til å snakke sammen.
På Nordic foregår det meste av programmeringen i C uten operativsystem.
Norsk Petter Smart-duo: Norsk Petter Smart-duo kan gjøre om ørken til matjord på syv timer
Rekrutterer fra utlandet
Etter et travelt år er den store oppbemanningen over for denne gang. Siden årsskiftet har nyansatte ingeniører toget inn i de ulike avdelingene.
Flere av dem er senioringeniører rekruttert fra andre land. Et lite knippe er tidligere oljearbeidere med IT-kompetanse, mens enkelte er nyutdannede studenter.
En av disse er Henning Stenersen, som i vår fullførte en mastergrad i kybernetikk ved NTNU.
– Vi er mange nye her nå. Flere av de jeg studerte med endte opp her i Nordic, sier den nyansatte kybernetikeren.
Han er en av rundt 70 personer som i år ble uteksaminert fra NTNU med den ettertraktede kompetansen.
– Det er en del ulike spesialiseringer man kan ta på kybernetikk. Selv jobbet jeg blant annet med et autonomt fartøy før jeg til slutt endte opp innvevde systemer på vitnemålet, forklarer 25-åringen.
I dag jobber han med integrasjon mellom selskapets brikker og Apples Homekit-løsning for hjemmeautomatisering.
Systemet lar Apple-brukere kommunisere med sensorer og enheter rundt omkring i huset. Det være seg lyspærene, plantene eller dørklokka.
Kompetansebarometer: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå
– Kunne doblet antall studieplasser
Halvlederselskapene, i konkurranse med en rekke andre bransjer, får ikke nok av de i overkant av 200 studentene som årlig uteksamineres fra kybernetikk, telekom, elektronikk og datateknologi-studiene på NTNU.
I en årrekke har Nordic derfor måttet se til utlandet for å finne nok folk. Spesielt de med seniorkompetanse. I dag er de i aller høyeste grad et internasjonalt selskap med ansatte fra 42 ulike land.
– Det ville ikke gjort noe om de doblet antall studieplasser på disse linjene. Bare her i Trondheim er vi tre store selskaper som rekrutterer. Jeg ser heller ikke for meg at kvaliteten på kandidatene ville bli redusert. Snittet for å komme inn er allerede svært høyt, sier Torstein Heggebø.
De andre selskapene han snakker om er ARM og Atmel, som begge har betydelige utviklingsavdelinger i Trondheim. Sammen med blant annet Texas Instruments, Silabs, Jotron og Horten-klyngen utgjør de den norske halvlederindustrien.
– På generelt grunnlag tror jeg ikke det utdannes for mange ingeniører i Norge. Høyteknologibedrifter, inkludert Atmel, vil ha behov for mye ingeniørkompetanse også i årene fremover, sier Tone Hansen, HR-ansvarlig i Atmel.
På jobbjakt? Dette er Googles formel for den perfekte CV
Ingen nye plasser på statsbudsjettet
I 2012 skrev Teknisk Ukeblad en omfattende artikkel om Norges ukjente milliardbutikk, som beskrev den eventyrlige veksten næringen har hatt de siste ti årene.
Den gang ble veksten hindret av et skrikende behov etter ingeniører. Problemet er ennå ikke løst.
– Vi har signalisert til Abelia at vi har kapasitet og motivasjon til å øke antall studieplasser betraktelig - opptil 50 prosent etter tre år. Men det ble altså ikke funnet plass til å finansiere dette over statsbudsjettet i år, opplyser Brynjulf Owren, prodekan for utdanning på NTNU.
Dermed sitter universitetet igjen med to tiltak for å få flere kandidater. Det første er å få bukt med frafallet, som på enkelte linjer har ligget tett mot 50 prosent. Det andre er å omfordele ressursene, som medfører at studieplasser forsvinner fra andre sivilingeniør-linjer.
Teknisk Ukeblad har kontaktet Kunnskapsdepartementet om problemstillingen. Per tirsdag har det ikke lykkes oss å få svar.
Han kalles «Notoddens Reodor Felgen»: Han kalles «Notoddens Reodor Felgen». Nå vil han ut i verden med teknologien
