ØRLAND: På innflyginga over Trøndelag fikk kong Haralds DA-20 Jet Falcon selskap av to luftfarkoster som de fleste bare har sett på bilder.
For første gang var norske flygere i cockpiten på to F-35-fly i norsk luftrom. Å eskortere kongen ned til hovedbasen for de nye kampflyene kunne knapt vært noe bedre første oppdrag.
Flyene var to av de tre første F-35A-flyene som Norge for en uke siden fikk fløyet over fra USA. Fredag var det tid for den offisielle mottakelsen av de nye kampflyene.
Ni år har gått siden F-35 ble valgt som erstatter for F-16, og det 38 år siden sist Luftforsvaret fikk levert en ny kampflytype.
Den største investeringen Forsvaret har gjort behøver en topptung og høytidelig seremoni.
Kong Harald, Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg, statsminister Erna Solberg, samt all ledelse fra Forsvaret og industrien var samlet for den offisielle mottaksseremonien for de tre første kampflyene på Ørland fredag.
- Den norske kampflygeneralen: – Foreløpig har vi kun tatt ut ti prosent av potensialet i F-35
«Timber» og «Steel»
Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, har det vært intenst arbeid den siste uka for å klargjøre F-35-flyene til demonstrasjonsflygningen over Ørland. Forsvarsmateriells mottakskontroll er strengt tatt ikke ferdig, men det ble gitt dispensasjon for den offisielle seremonien. Etter at flyene ankom Ørland på ettermiddagen 3. november, har de vært på bakken.
Mens flyene for en uke siden ble fløyet fra fabrikken i USA til Norge med amerikanske piloter, var dette derfor første gang F-35 fløy i norsk luftrom med nordmenn i cockpit.
De to skvadronsjefene Thomas «Timber» Harlem og Ståle «Steel» Nymoen hadde det åpenbart trivelig, for overflygningen varte lengre enn programmet forutsatte, og visstnok også med mer bruk av etterbrenner - til glede også for alle på bakken.
Nymoen er sjef for den 75 år gamle 332-skvadronen, som etter to års stridspause nå gjenoppstår som den første F-35-skvadronen. Harlem blir sjef for den såkalte 3T-skvadronen.
– For en opplevelse! Det er et privilegium å stå her som sjef for Luftforsvaret i dag, sa Tonje Skinnarland på seremonien og understreket at moderne kampfly blir en helt sentral del av forsvarsevnen i uoverskuelig framtid.
- Se F35-video: 11 år på 2 minutter
Atlanterhavet er blitt smalere
Statsminister Erna Solberg kalte dette en viktig milepæl for norsk forsvarsevne, og påpekte at F-35 medfører at alle som ønsker å utfordre Norges suverenitet framover må betale en høy pris.
– Når vi har valgt å gå til vår største investering noen gang, er dette fordi F-35 tilfører oss kapasiteter vi aldri før har hatt, sa statsministeren.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa det slik:
– Dette er en viktig dag for Ørland, Norge og Nato. Ørland blir navet i det nye luftforsvaret. Nato gjennomfører nå den største styrkingen i vårt kollektive forsvar siden den kalde krigens slutt. Alliansen omstilles og fornyes, og de norske kampflyene er et viktig bidrag i denne moderniseringen.
Stoltenberg var også inne på at beslutningen om å kjøpe nye kampfly ikke var enkel. Det var heller ikke valget om Ørland som ny hovedbase. Det har vært mye strid og uenighet.
– Denne seremonien foregår i en Nato-hangar på norsk jord, egentlig beregnet for Awacs-flyene. F-35 vil styrke det transatlantiske fellesskapet. Det er et samarbeid mellom amerikansk og europeisk industri, og brukerne deler kunnskap og øver sammen. Flyene gjør Atlanterhavet smalere, sa Stoltenberg.
- Canon, ikke kanon: Bli med F-16 i jakten på to F-35
Jubileum
10. november er ingen tilfeldig valgt dag å gjennomføre mottaksseremonien på: På denne datoen i 1944 ble Hærens og Marinens flyvevesen slått sammen til det vi i dag kjenner som Luftforsvaret. Våpengrenen feirer altså 73 år.
10. november er også tidligere blitt brukt til å markere milepæler, også når det gjelder F-35: Det var på denne datoen i 2015 at Morten Hanche ble første nordmann til å fly det nye kampflyet. Testflygeren får nå ansvaret for den kommende test- og evalueringsfasen som skal pågå i to år.
Norge har nå ti F-35 siden det første flyet ble mottatt i september for litt over to år siden. De sju første brukes som treningsfly på flybasen Luke utenfor Phoenix i Arizona, mens det er AM-8, AM-9 og AM-10 som er de første til å leveres direkte til Ørland flystasjon.
Disse landet på norsk jord for første gang like før klokka 16 fredag 3. november. Den knappe ti timer lange turen ble utført av amerikanske piloter. Den siste uka har Forsvarsmateriell gjennomført mottakskontroll på flyene, ført dem inn på norsk register samt montert på den nye bremseskjermen.
Framover skal det leveres seks fly i året, sannsynligvis tre og tre på våren og høsten, til og med 2024. Etter dette er planen å bruke stadig videreutviklede F-35-fly i 30 år, altså til 2054.
Ifølge direktøren for det norske kampflyprogrammet, generalmajor Morten Klever, har de kun tatt ut kanskje ti prosent av potensialet i F-35 så langt.
Kampflyanskaffelsen, inkludert utstyr, deler, trening og våpen, er beregnet å koste totalt 81,3 milliarder kroner.
- Første akroshow: Her viser F-35A hva den er god for i lufta over Paris
Ny software
De norske flyene er blant de første med den splitter nye 3F-softwaren som blant annet gir F-35 full kampevne for eksempel når det gjelder manøvreringsevne (opp til 9G), kommunikasjon/sensorer og integrasjon av våpen som missilet AIM-9X, to generasjoner «Small Diameter Bomb» (SDB) og maskinkanonen GAU-22/A.
F-35-sjef i Lockheed Martin, Jeff Babione, forteller til Teknisk Ukeblad at det i tillegg til de norske flyene nylig er levert noen fly med 3F-software til US Air Force. Disse befinner seg på flybasen Hill i Utah.
Samtidig varsler han at det kommer en endring på denne softwaren tidlig i 2018. Det er først da at 3F sluttføres.
– Hva er det som mangler i 3F per i dag?
– Det er ingen ting som mangler, all kapasitet ligger innebygd. Dette handler om full sertifisering og verifikasjon av noen korreksjoner og endringer som blant annet er gjort på brukergrensesnittet. For eksempel hvordan data presenteres for flygerne, forbedringer på hastigheten radaren plukker fram og viser mål, slike ting, forteller han.
Det er uansett to år til F-35 skal kunne brukes operativt og være klart til å settes inn på skarpe beredskapsoppdrag eller internasjonale operasjoner. Luftforsvaret går forsiktig til verks. Det er på senhøsten 2019 at de norske F-35-flyene oppnå det som kalles initiell operativ evne (IOC).
Fullt operative (FOC) blir flyene etter at alle er levert, i 2025, da med den såkalte Blokk 4-programvaren som er planlagt utført på de norske flyene i perioden 2022-2024. Her er integrasjon av Kongsberg-missilet JSM innbakt, et våpen som vil være sentralt for norsk forsvarsevne.
– Vi kommer til å sluttføre flytesting med JSM i løpet av første kvartal og er godt i rute til 2025, opplyser Øyvind Kolset, som er direktør for missilsystemer i Kongsberg, til Teknisk Ukeblad.
Alle dagens F-16-fly skal være faset ut i løpet av 2022. Samme år skal F-35 kunne operere fra en en fremskutt base på Evenes i tillegg til hovedbasen på Ørland.
Skal utforske nykomlingen
Kampflydirektør Morten Klever har til Teknisk Ukeblad gått i detalj om den operative treningen som nå skal pågå i to år fram til F-35 begynner å overta oppdrag fra F-16. Det er fem hovedtemaer:
- Systemets evne til å bekjempe luftmål og bakkemål. Det går på selve ytelsen på flyet, og handler i tillegg til evnen om hvordan målene skal bekjempes og er en del av Luftforsvarets taktikkutvikling.
- Å se på systemets evne til å fungere fra andre steder enn hjemmebase, altså såkalt deployert. For eksempel vil de etter hvert ta med noe fly og forflytte seg til basen på på Evenes.
- Systemets evne til å fungere under norske vær og klimatiske forhold. Da snakker vi fort om isete rullebaner, snøbyger og fuktig, kystnært klima.
- Interoperabilitet, det vil si hvordan F-35 skal samarbeide med andre våpengrener. For eksempel med fregattene, spesialstyrker, yte nærstøtte til hæren og kommunisere med kommando- og kontrollsystemer.
- Systemets pålitelighet. Da snakker vi om tilgjengelighet på flyene, reservedelsproblematikk, logistikk og vedlikeholdsvennlighet.
Les flere artikler om F-35
