Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. At det gamle ordtaket er like gyldig i vår moderne tid, er svært tydelig når vi ser på utviklingen av CO2-fri gasskraft. Det er blitt et politisk krav at norsk gasskraft ikke skal slippe ut drivhusgass, og norske ingeniører har vist en imponerende evne til å spinne idéer til nye "klær".
Selv om de foreslåtte gasskraftverkene er noe av det mest moderne og effektive som noen gang er bygd, har Frederic Hauge i Bellona kalt dem - om ikke nakne - så i hvert fall for pølsekokere. De fleste ingeniører som har greie på den slags, vet nok at det finnes enklere og bedre måter å koke pølser på. En mer effektiv strømproduksjon et gasskraft kan gi, med mindre CO2 pr KWh, skal vi dessuten lete lenge etter. Men Hauges ord veier tungt.
Allikevel popper idéene ut av norske ingeniørhoder. Nå vil de CO2-en til livs. Fra de trauste miljøene i prosessindustrien, i kraftbransjen og andre dukker det opp innovative løsninger på utfordringene.
Det begynte med Hydros hydrogenbaserte alternativ, som ville bruke avgassen som drivgass på Granefeltet. Dessverre var ikke Hydros partnere like overbevist om CO2 som drivgass, og tidsrammene var for knappe.
Aker Technologys HiOx-teknologi, som bruker ren oksygen til forbrenningen, kan bli et annet miljøvennlig alternativ. Som bieffekt produserer metoden store mengder nitrogen, som er langt mindre kontroversiell som drivgass, og som kan bidra kraftig til metodens lønnsomhet.
Hydro har også flere CO2-frie ideer i ermet og vil nok bli en alvorlig konkurrent til Aker når det gjelder å utnytte oksygen.
Sist ankomne Global Green Energy (TU3/2002) ser annerledes på saken. Via innovativ bruk av kjemi vil de dyrke alger som jafser i seg både nitrøse gasser og karbondioksyd. Som en bieffekt av miljøteknologien får vi både en ny primærnæring - algebonde - og sterkt tiltrengt fôr til vår andre nye primærnæring, fiskeoppdretten.
ODD R. VALMOT
er fagredktør for IT i Teknisk Ukeblad.
