Innlegget er et tilsvar fra Regnskogfondet til en kommentar publisert på tu.no 16. oktober fra Drivkraft Norge og Norsk Bioenergiforening.
Inger-Lise Nøstvik i Drivkraft Norge og Martin Kristensen i Norsk Bioenergiforening etterlyser i en kommentar i Teknisk Ukeblad 16. oktober en «mer nyansert debatt» om hvordan indirekte arealeffekter (ILUC) knyttet til biodrivstoff skal minimeres og tas hensyn til. De understreker at det er viktig med et høyt presisjonsnivå i denne debatten, og advarer mot «en klimadebatt på villspor». De fremsetter også flere påstander om Regnskogfondet og andre ikke-navngitte aktørers «kampanjekommunikasjon».
Da er det synd at forfatterne selv viser en grunnleggende mangel på presisjon i sin kritikk av Regnskogfondet.
- Mangler standard: Dette er årsakene til at flytende biodrivstoff ikke tar av
Misvisende utsagn
Det er kun én av påstandene mot Regnskogfondet som er konkret og etterprøvbar, så la oss se nærmere på denne: «Når Regnskogfondet hevder at bruken av norsk biodrivstoff gjør at de globale klimagassutslippene øker, har de lagt en høy ILUC-effekt til grunn for sine beregninger, uten å nyansere denne forutsetningen ut i fra faglig stor usikkerhet».
Det vi hevder, er at bruken av palmeoljebasert biodrivstoff fører til enda høyere globale utslipp enn dersom det hadde blitt brukt fossil diesel.
Det er i beste fall et misvisende utsagn. For det første har Regnskogfondet aldri sagt at bruken av norsk biodrivstoff gjør at de globale klimagassutslippene øker. Det vi hevder, er at bruken av palmeoljebasert biodrivstoff fører til enda høyere globale utslipp enn dersom det hadde blitt brukt fossil diesel. Det hadde vært interessant å vite om Nøstvik og Kristensen er uenige med oss i dette. Mener de at økt bruk av palmeoljebasert diesel vil være av det gode for det globale klima?
Videre stemmer det, som Nøstvik og Kristensen viser til, at utslipp fra indirekte arealbruksendringer (ILUC) ikke kan måles direkte, og derfor estimeres ved hjelp av modellberegninger. Det er like fullt en kjensgjerning at ILUC-effekten er særlig høy for biodrivstoff basert på palmeolje sammenlignet med andre råstoffer for biodrivstoff.
Siden det første arbeidet med ILUC-modellering ble publisert i 2008, har det vært en rekke studier som har forsøkt å kvantifisere ILUC-effekten av palmeolje på råstoffnivå, inkludert flere studier for EU-kommisjonen (2011 og 2015), samt for California Air Resources Board (2014) og US Environmental Protection Agency (2011).
Alle nevnte studier, som har som mål å kvantifisere klimaeffekten av palmeoljedrivstoff ved å inkludere alle livsløpsutslipp, inkludert ILUC, viser at den totale klimaeffekten av palmeoljebasert biodrivstoff er høyere enn effekten av fossil diesel. Det hersker altså ingen «stor faglig usikkerhet» om dette, slik Nøstvik og Kristensen synes å tro, og vi oppfordrer dem til å ta en kikk på disse studiene for å få dette bekreftet.
Ganske enkelt feil
Så til den andre delen av Nøstvik og Kristensens påstand, om at Regnskogfondet har lagt en høy ILUC-effekt til grunn for våre beregninger. Dette er ganske enkelt feil.
Dette kan enkelt dokumenteres ved å vise til den ene publikasjonen Nøstvik og Kristensen selv refererer til i sin artikkel: EU-kommisjonens gjennomgang av den seneste kunnskapen om indirekte arealbrukseffekter fra august 2017.
Det stemmer, som de skriver, at denne så på 1248 studier om ILUC, og at av disse var det bare 30 studier som hadde kvantifiserte, sammenlignbare utslippsverdier. Det stemmer også at «variasjonen [i underlagsdataene for stamme råstoff] fremkommer ved at spredningen av den beregnede ILUC-faktoren for blant annet palmeolje går fra 0 til over 400 (g CO2eq/MJ). Den høyeste verdien er over fire ganger så høy som referansen for fossilt drivstoff.»
Det de unnlater å nevne, er at det i rapporten presiseres at studier som tar med i beregningen økte utslipp fra konvertering av torvmyr har en medianverdi for ILUC-utslipp fra palmeoljebiodiesel på 216g CO2-eq/MJ. Regnskogfondet opererer med en ILUC-verdi for palmeoljediesel på 144 – altså betydelig lavere enn median-verdien i den EU-studien Nøstvik og Kristensen refererer til.
Vi kan legge til at tallet på 144g CO2-eq/MJ som vi benytter er betydelig mer moderat enn tilsvarende utslippsfaktor for palmeoljediesel brukt i en omfattende rapport om ILUC-effekten av EUs biodrivstoffpolitikk publisert av EU- kommisjonen, i mars 2016 – den såkalte GLOBIOM–rapporten, hvis funn Miljødirektoratet oppga som én av tre hovedårsaker til at de omklassifiserte palmeoljeproduktet PFAD i 2016.
Mangelen på erkjennelse av at økt etterspørsel etter palmeolje fører til mer avskoging og høye klimagassutslipp, kombinert med at dagens regelverk i praksis subsidierer palmeoljedieselen, har ført biodrivstoffbruken på villspor.
Nøstvik og Kristensens påstand om at «Regnskogfondet har lagt en høy ILUC-effekt til grunn for sine beregninger» framstår altså mer som et udokumentert postulat enn en faglig basert kritikk, og kan ikke sies å være et bidrag til en «mer nyansert debatt».
.png){kind=logo}
Drivkraft Norge har for øvrig hatt god tid på seg til å komme med kritikk og innvendinger mot Regnskogfondets beregninger. Vi la i mai 2018 frem omfattende og detaljerte redegjørelser for våre beregninger for Drivkraft Norge, uten at de har utfordret oss på noe av dette. Det er påfallende, om ikke smått absurd, at de ikke en gang gjør et forsøk på å utfordre eller tilbakevise spesifikke elementer av vår fremgangsmåte, utregningsmodeller og grunnlagstall i sin kritikk av oss, men heller velger å fremsette løse påstander om at det er viktig med høyt presisjonsnivå og en nyansert debatt.
- Tofte i Buskerud: Her skal det bygges nytt anlegg for biodrivstoff
Alvorlige negative konsekvenser
Vi kan imidlertid gi forfatterne rett i en ting: «En klimadebatt på villspor kan få store konsekvenser, både hva gjelder utslipp og politikk.» Dette er dessverre akkurat det som har fått skje i norsk biodrivstoffpolitikk. Mangelen på erkjennelse av at økt etterspørsel etter palmeolje fører til mer avskoging og høye klimagassutslipp, kombinert med at dagens regelverk i praksis subsidierer palmeoljedieselen, har ført biodrivstoffbruken på villspor. Over halvparten av biodieselen som ble brukt i Norge i fjor var laget av palmeolje. Dette har alvorlige negative konsekvenser for klimaet. Våre beregninger, som altså er mer moderate enn mye av arbeidet som er gjort for EU-kommisjonen, og som er forelagt Drivstoff Norge, tilsier at utslippene fra palmeoljebruken i 2017 førte til ca 1,5 mill tonn CO2 høyere utslipp enn dersom vi hadde brukt fossil diesel.
Vi ønsker en nyansert, faglig basert og presis debatt velkommen, og drivstoffbransjen burde så absolutt bidra til dette. Dette bør lede til sårt tiltrengte justeringer i Norges biodrivstoffpolitikk, der vi legger til rette for bra biodrivstoff – og ekskluderer det dårlige. Forsøket fra Drivkraft Norge og Norsk Bioenergiforening har så langt dessverre ikke bragt oss noe lenger i den retning.
