IT

Påls algoritmer avslører hva som er årets beste juleøl

IT-mannen bruker metaanalyse for å gjøre den nasjonale juleølrankingen.

Regner ut beste juleøl: Det blir mye tall og formler når alle de ulike juleøltypene som media har testet skal knas for å finne de vinnerne. En klassisk jakt på juleølet i høystakken.
Regner ut beste juleøl: Det blir mye tall og formler når alle de ulike juleøltypene som media har testet skal knas for å finne de vinnerne. En klassisk jakt på juleølet i høystakken. PŒl Hellesnes
22. des. 2017 - 19:29

Hvert år gjør IT-mannen Pål Hellesnes, som er partner i konsulentselskapet Firstpoint Business & Technology Consulting i Bergen, en privat dataanalyse. Han henter inn de fleste kåringer norske medier publiserer for å finne det beste juleølet. Det er selvfølgelig smak og behag som dominerer i all slike tester, men ved å sammenstille og analysere dem, sporer Hellesnes det vi kanskje kan kalle den nasjonale juleølrankingen.

Dette er altså en metaanalyse. Selv om han gjerne smaker på ølet selv og har sine egne synspunkter, er det resultatene fra en lang rekke kåringer i media som bestemmer resultatet.

Da snakker vi om vurderingene til svært mange konsentrerte jurymedlemmer som legger, om ikke hodet så tunga i bløtt, og gjør sine valg.

Pol og butikk

Juleøl er ofte sterke saker, og har en promillegrense som krever at man tusler avsted til Vinmonopolet for å få kjøpt inn drikken. Derfor deler Pål undersøkelsen i to: De sterke variantene som Vinmonopolet selger og de man kan få kjøpt i vanlige butikker.

Til sammen har han analysert 753 anmeldelser av årets tapning, som dekker hele 286 ulike sorter, for å kåre vinneren.

Det byr selvfølgelig på utfordringer, for det finnes ingen ISO-standard for juleøltesting. Så blir også rapporteringen deretter. De edle dråpene belønnes med poeng, terningkast, ølglass, korker og juletrær. Det representerer en utfordring for algoritmen som skal utføre analysen, så mye av jobben går ut på å få resultatene over i et ensartet format.

Best i test på polet

Det aller beste juleølet på polet er ifølge analysen Fjell Sinterklaas Belgian Christmas Ale.

Med en alkoholstyrke på hele 7,7 prosent og et navn som hinter om utland, er det likevel ekte norsk vare fra 7 Fjell Bryggeri As i Bergen. Vi er ikke i tvil om at Hellesnes gleder seg stort over hjemmeseieren. 

I følge polets egen omtale av det bergenske ølet gir det god sødme i anslaget og en tørr finish. Det smaker av karamell, toffee, sherrynoter og gjærbakst. Imponerende beskrevet. Selv hadde vi neppe kommet til at dette dreide seg om et velsmakende øl. Ølet bør være verd 57,90 kroner, som kassalappen viser for 0,33 liter.

Jo, det er bra

Når vi spør regnemesteren om hans egen opplevelse av vinneren, svarer han følgende:

– Med Sinterklaas har 7 Fjell laget et særdeles godt og allsidig julebrygg med flott balanse mellom søtlig fruktpreg og kryddersmak. Det er et behagelig øl som gir en god og lang munnfølelse. Et virkelig kvalitetsøl som vil passe perfekt til juleribba, og som jeg ikke nøler med å servere gjestene til pinnekjøtt på julaften.

Regner julen inn: Analytiker Pål Hellesnes har smakt på vinnerølet og er enig i et det samlede pressekorps har smakt seg frem til riktig seierherre. <i>Bilde:  Marianne Stokke</i>
Regner julen inn: Analytiker Pål Hellesnes har smakt på vinnerølet og er enig i et det samlede pressekorps har smakt seg frem til riktig seierherre. Bilde:  Marianne Stokke

Hellesnes understreker at han brenner for produktutvikling, og er ikke i tvil om at kvalitet lønner seg. Utfordringen er å skape de gode prosessene som sikrer lønnsomhet, og han mener 7 Fjell klarer å demonstrere at produktet er laget av folk med entusiasmen og yrkesstolthet.

– Og det skader jo ikke å ha Hermann Friele med på laget som en forretningsmessig ringrev, sier han.

Toerne på polet er faktisk hakket dyrere, for Nøgne Øs God Jul koster 60,10 kroner. Men så får man også noe som er mørkt og sødmefullt med tydelig humlebitter ettersmak. Er du av dem som regner i kroner/cl C2H5OH, så kommer du enda bedre ut økonomisk med toer’n som kan vise til hele 8,5 i alkoholprosent.

I butikken

For de som ikke orker turen til polet har også butikkene også en vinner og by på. Dog med en mer moderat alkoholprosent på 4,7.

Oskoreia, en annen måte å skrive Åsgårdsreia på, fra Ego Brygghus AS på Torp utenfor Fredrikstad går av med butikkseieren.

Sikkert ikke hyggelig for Fredrikstadbryggeriet Borg å få bank fra en oppkomling i nabolaget, men sånn kan det gå. Kr. 59,90, takk.

Kjøre-ølet

Det er alltid noen som kjører bil, eller som har andre grunner til å avstå fra prosentene i ølet, og de får også sine pass påskrevet i analysen.

Her er det Drammen som stikker av med seieren med Aass-bryggeriets «Uten Juleøl».

Det mangler ikke på karakteristikker selv om alkoholen er borte og anmelderne har bidratt med ord som søt vørter, karamell og høy, toner av nellik, appelsinsjokolade og smørbukk. Du verden!

Ellers har jo også jo gjengangerne blant de alkofrie produsert hver sin tapning som kommer på de neste plassene; Santa Clausthaler og Munkholm Juleøl.

Så nå vet du det. Hellesnes Excelark har talt, og det er bare å legge i vei til polet eller butikken.

Egen "vingård": På familiegården i Luster vokser det ikke druer, men epler. Der finner Hellesnes både sjelefred og råstoff. <i>Bilde:  Marianne Stokke</i>
Egen "vingård": På familiegården i Luster vokser det ikke druer, men epler. Der finner Hellesnes både sjelefred og råstoff. Bilde:  Marianne Stokke
Egen musserende: TIl sommeren skal Hellesnes, som er mer entusiast på vin enn på øl, så og si smake sin egen medisin. <i>Bilde:  Marianne Stokke</i>
Egen musserende: TIl sommeren skal Hellesnes, som er mer entusiast på vin enn på øl, så og si smake sin egen medisin. Bilde:  Marianne Stokke

Den våte drømmen

Selv om Hellesnes til daglig sitter foran en skjerm, har han en drøm og å bli vinbonde i Frankrike.

– Det blir jo selvfølgelig ikke noe av, så jeg har nøyd meg med å være hobbyvinbonde på den gamle veiløse familiegården i Luster hvor epletrærne gror helt ned i vannkanten. Plassen har et perfekt «terroir», som franskmenn ville si, og som betyr at her er det de beste forutsetningene fra naturens side til å produsere epler av høy kvalitet, sier han.

Så har man ikke druer, tager man epler, men de skal bli til noe som ligner champagne. Intet mindre. Eplesideren skal behandles på samme måten som franskmennene gjør med sine edle dråper.

Til sommeren kan korkene sprette i taket i Bergen. Vi tipper han gleder seg mer til det enn til jul.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.