Det er synd sløydlæreren min er død, han sa til meg en gang jeg sto og strevde med å få ei brødfjæl til å virke: "Det gjør ikke noe om du kapper av deg tommeltotten, du har jo ni til du" .
Som barn hadde jeg lyst til å bli ingeniør, og ble veldig oppmuntret av onkelen min. Jeg hadde brettet ut en tommestokk, uten å få den sammen igjen, og da sa han: "Det blir nok ingeniør av den karen". Ingeniør var nesten like fint som lege den gang. Jeg trodde ordet ingeniør kom av geni, jeg. Men så flyttet det en ingeniør inn i nabolaget. Og nå vet jeg at ingeniør kommer av ingenium, som betyr maskin. Maskiner har vi ikke noe greie på. Men vi har en hodestups beundring for dem vi har. Tenk for eksempel å kunne reparere refillsåpeflaska på badet. Det hadde vært noe det. I stedet må vi kjøpe ny flaske for hver flaske vi skrur fra hverandre for å fylle på refillen. Alt er så vanskelig i dag, en må være ingeniør for å komme noenlunde helskinnet gjennom tilværelsen. Hjemme hos oss er det nå 16 tekniske dingser og maskiner jeg ikke behersker, og på jobben der jeg var før, står det i stedet for meg to selvtenkende kokeplater. Mennesket er jo snart det eneste som ikke er selvtenkende.
Før het det: Jeg tenker, altså er jeg. I dag heter det: Jeg tanker, altså er jeg. Og vi som ikke gjør det engang, fordi vi ikke klarer å kjøre bil. Vi havner helt i bakleksa, og ser med skepsis på all teknikken som skulle gjøre livet og arbeidslivet lettere. For oss er det blitt vanskeligere. Når ikke engang hammeren virker, da er det ikke noe rart det blir krik i verden.
Heldigvis er ikke selvtenking lenger noen naturlig del av menneskelivet, det skal lite til for å fremstå som en betydelig tenker i dag. I mange tilfelle er det nok at en ikke har mobiltelefon. Mens vi snakker om telefon, finnes det et geni der ute som kan forklare meg hvorfor telefonen virker når strømmen har gått? Ringeklokka virker jo ikke. Er det kanskje for at en skal få ringt strømleverandøren og sagt at strømmen har gått? Nei, det er mye teknisk vanskelig. For en stund siden kjøpte vi dobbeltseng på IKEA, så nå sover vi på gulvet på tredje uka, vi. Håpløse greier. Og teknisk sett er samfunnet ennå bare i startfasen, vi er noen skarve tusen år gamle, og skal bli fem milliarder. I evighetens perspektiv er såvel hjulet som den elektriske nesehårfjerner nettopp oppfunnet.
Disse oppfinnelsene, og flere til, har gitt oss kortere arbeidsdager og mer tid til å være mennesker. Og ganske riktig, aldri har vi da heller hatt så dårlig tid til å være mennesker som nå. Ja, tid finnes ikke, men klokker er det mange av. Og i fremtiden vil det bli enda mer rart mellom himmel og jord enn noen gang, samtidig med at teknologien vil gjøre det mulig for oss å slippe å gå ut og se på det, slik at vi sparer tid. Fra vår teknologistyrte hjemmebase vil vi snart. kunne delta i såvel underholdning som arbeidsliv uten å måtte delta. Hele befolkningen blir sittende hjemme med elektroder på hodet som tapper en for tanker, i hvert fall kan vi teoretikere sitte hjemme. Snekkere kan ikke sitte hjemme, og alle som har vært hjemme hos en snekker, ser jo at der er ikke han ofte. Det er snart ikke folk noen sted, bare automater. Til og med bøndene er i ferd med å forsvinne.
Men det gjør ikke noe, såvel bønder som gulrøtter lar seg snart fremstille syntetisk. Ja, det gjelder i det hele tatt å ha et åpent sinn for alt nytt, og forkaste det som er mer enn to år gammelt så fort som overhodet mulig. Hva du evner, kast av, som dikteren skrev, selv om det for så vidt kan være det samme hva diktere skriver. For bakstreversk, virksomhet har ingen plass i et moderne samfunn. Men heldigvis er det våre feil de neste generasjoner skal lære av. Mye tyder på at de kommer til å bli veldig kloke.
