bygg/anlegg
I et stort oppslag i Teknisk Ukeblad nr. 41/01, ført i pennen av Veslemøy Nestvold og basert på doktoravhandlingen til Fredrik Horjen, hevdes det at den reviderte plan- og bygningslov (Pbl) av 1997 medfører en verdiløs papirmølle som koster byggherrene milliarder. I Teknisk Ukeblad nr. 42/01 svarer adm. direktør Tor Saghaug i RIF på oppslaget i nr. 41/01. Undertegnede har både som privat rådgiver, kvalitetsrevisor og tidligere forsker vært sterkt involvert i kvalitet, kontroll og skader gjennom mange år. Jeg har følgende kommentarer:
Vi må først tilbake til 60-årene da vi hadde en lovpålagt kommunal bygningskontroll i Norge som fungerte ganske bra. Denne var i hovedsak finansiert med våre skattepenger. I 70-årene ble denne kontrollen ulovlig redusert fordi kommunen trengte pengene til andre ting. For å legalisere reduksjonen ble kontrollplikten endret til en kontrollrett i 1986 som medførte at kontrollen nærmest ble avviklet mens saksbehandlingen besto. Vi fikk etter hvert store byggskader som også ble dokumentert av Norges byggforskningsinstitutt. Skadene ble beregnet å koste milliarder hvert år.
Å reetablere bygningskontrollen fra 60-årene ville koste for mye. Man valgte derfor en annen løsning. Fra 1997 krever Pbl at byggverk kontrolleres privat enten som egenkontroll eller uavhengig kontroll. For å spare aktørene for kostnader krever man i dag svært lite uavhengig kontroll. Kommunene skal ikke lenger kontrollere, men kun føre tilsyn med den private kontroll. Dette tilsynet styres ikke av loven, men dessverre av et altfor stort offentlig papirsystem og en godkjenningsordning som har vokst frem nærmest på egne premisser. Dette er på ingen måte styrt av ingeniørstanden. Særlig RIF og spesielt undertegnede har advart mot dette, men uten at det har blitt tatt til følge.
Skal man redusere byggskader og dårlig kvalitet, så må det koste noe når man ikke vil bruke de opprinnelige skattepenger. Men i dag brukes pengene feil. Myndighetenes tilsyn har liten verdi. Årsaken er et for stort offentlig papirsystem knyttet til tilsyn og en overfladisk egenkontroll. Meningen var sikkert god, men resultatet er dårlig og feil bruk av penger.
Myndighetene må snarest avvikle godkjenningsordningen, som er kiserens nye klær og lett kan misbrukes, og sterkt redusere det offentlige byråkrati. Loven bør forenkles, men kan i hovedsak beholdes. En kvalitativ egenkontroll av kun det som er nødvendig og utbredt bruk av uavhengig kontroll av det vesentlige, er det eneste som kan gi sikre bygg med riktig kvalitet. Reduser papirkontrollen, særlig for mindre bygg. Uavhengig kontroll av de rette aktører skal også være konstruktiv og i samarbeidets ånd. Dette vil koste noe, men gir en klar gevinst. La oss komme i gang!
Dr.ing. Esben Jonsson
MRIF, Oslo
