I garasjen sto en Volkswagen Karman Ghia 1963-modell.
– Bilen var rusten og fæl. Jeg brukte 12 år på å restaurere den fra bunnen av. Har satt sammen tre forskjellige motorer til bilen med guttene som tilskuere og hjelpere, sier Roy Grelland.
Til daglig er han administrerende direktør for selskapet Memscap på Skoppum. Arbeidsdagene dreier seg rundt utvikling og produksjon av sensorer til fly- og legemiddelindustrien.
Hjemme i garasjen har repertoaret vokst i takt med at brødrene har skutt i været. Med alderen fordyper de seg i teknologiens verden på hver sin måte.
Guttenes oppdagelsesferd i teknologi byr på overraskelser. Da minstemann, Atle, var 12 år gammel ringte han faren med en beskjed som ga hakeslepp.
– Han sa at snøfreseren ikke startet. Derfor hadde han overhalt forgasseren. Dermed var problemet løst. Jeg ante ikke at han var i stand til å overhale forgassere. 12 år gammel hadde han studert forgassere på YouTube og fikset snøfreseren. Jeg skjønte da at det vi holdt på med i garasjen påvirket guttenes interesse mer enn jeg ante, sier Grelland.
Få noe til å virke
– Mye å lære på YouTube, sier Atle. I dag er han 15 år gammel. I garasjen 3D-printer han modellen av en lastebil.
Før han startet på lastebil-prosjektet satte han selv sammen 3D-printeren. Den brukes også til å printe ut deler til å bygge en større 3D-printer. En drone han har satt sammen flyr med ramme som han også har 3D-printet. Han fikk tak i forskjellige deler fra utrangerte droner og bygde en ny.
– Da skolemusikken samlet inn lopper, kom en kar med en gammel plenklipper til å sitte på. Skolemusikken ville ikke ta imot den, men Atle maste om å få den hjem. Snart hadde han plukket den fra hverandre og satt den sammen igjen. Den bruker vi ennå, sier Grelland senior.
Drivkraften til brødrene og faren er den samme.
– Det som er moro er å få ting til å virke, sier Atle, som aldri har kjøpt seg en PC. Han bygger de selv med deler han finner og kjøper.
Atle er ikke sikker på hvilken retning han vil ta i yrkeslivet. Sannsynligvis sikter han seg inn mot yrkesfaglig retning når han starter på videregående skole neste år. Han er allerede en dreven mekaniker. Interessen for alt som har med motorer å gjøre leder han stadig videre.
NTNU neste
Inge er den mellomste broren. Til høsten starter han på NTNU for å studere data/elektronikk. Han er broren som er sterkest på teori. På videregående går han på linja «topptilbud realfag».
– På Memscap driver vi mye med grunnleggende fysikk og teori. Jeg merker at Inge lytter og forstår mye selv om han ikke er ferdig med videregående ennå, sier pappa Grelland.
I Trondheim sikter Inge seg inn på fagfelt som er kjent for faren.
– Dataelektronikk, softwareutvikling og programmering er retninger jeg tenker på, sier Inge, som gleder seg til å ta fatt.
Bygger verksted for sparepengene
Storebror Even (21) kjøpte seg hus i fjor. I garasjen bygger han sitt eget verksted. Oppsparte midler investeres i verktøy. Med fagbrev som CNC-operatør har han kjøpt en brukt CNC-styrt fres. Til daglig jobber han i selskapet Parkmaskiner på Nøtterøy. De utvikler for tiden en maskin som muliggjør gjenbruk av kunstgressbaner. Maskinering og maskiner er retningen han har tatt.
– Det hender jeg hjelper pappa med nye deler til folkevogna, eller hvis Memscap trenger en del som må lages over natten, sier Even.
Han ser faget sitt i det meste rundt seg.
– Alt du ser rundt deg er det maskiner som har laget. Alle produkter har fått form av støpeverktøy. Med litt kreativitet kan man komme veldig langt med maskiner og maskinering, sier Even med glødende optimisme.
I samme båt (bil)
Restaureringen av karosseriet, og byggingen av motorer til den Porsche-lignende folkevogna i garasjen, har inspirert guttene i hver sin retning. Fortsatt er bilen et samlingspunkt. Den brukes til hverdags gjennom sommerhalvåret. Nytt av i år er motor med elektronisk innsprøyting og ekstra hestekrefter. Inge har hjulpet til med programmeringen.
Bilen har gitt dem mange minner sammen. Ikke bare fra garasjen.
– Vi dro til Østfold for å kjøre den på Go-kart bane. Bilen er registrert for fem, men med fire av oss blir den forholdsvis trang, sier Grelland.
Han og to av guttene er nærmere to meter enn 190.
– Det endte med at motoren skar seg under banekjøringen. Vi måtte ringe til mor for transport hjem, sier de fire i dag, og ler høyt, selv om det var stille i bilen på vei hjem den dagen.
Det er ikke alltid at alt virker. Det betyr en ting i familien Grelland: de har fått en ny utfordring å løse.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 4/2021.
