– Vi er de eneste i verden som bruker dagens system. Da er det på tide å bytte, sier kreftlege Nina Kongshaug på St. Olavs hospital.
Hun er én av 40.000 helseansatte i Trøndelag som snart får en ny arbeidshverdag.
I 2021 vil nemlig Kongshaug ta i bruk Helseplattformen, en felles journalløsning innen helsevesenet.
Først ut er St. Olavs hospital, Trondheim kommune og to fastlegekontor i Trondheim. I løpet av 2022 følger sykehusene i Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag samt resten av kommunene i Midt-Norge etter.
Systemet skal altså ikke rulles ut nasjonalt, men er et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet som går under betegnelsen «én innbygger - én journal.»
Gjennom det nye systemet skal 720.000 innbyggere få enklere tilgang til sin egen journal samtidig som det skal bli enklere å samhandle med helsetjenesten. I dag er helsevesenet i Midt-Norge sannsynligvis alene om å bruke programmet Doculive.
Kort fortalt skal all informasjon som legges inn i journalene av helsepersonell bli tilgjengelig for helsepersonell som er involvert i et behandlingsforløp. Det gjelder om du jobber som fastlege, i kommunehelsetjenesten eller ved sykehusene. Brukerne vil også få mulighet til å følge med på behandlingsforløpet og komme med tilbakemeldinger på en bedre måte enn i dag.
- Sykehusteknologi: Nå skal hologrammer gjøre operasjoner tryggere og raskere
Problemer i Danmark
Leverandøren av IT-systemet til Helseplattformen er det amerikanske selskapet Epic. De har gjort det stort på dette systemet, og ifølge selskapets nettside har mer enn 250 millioner sin journal lagret i Epic-systemet.
En av kundene er Sundhedsplatformen i Danmark. Her ble systemet tatt i bruk i mai 2016 og har siden skapt store problemer. Pasienter har blant annet fått medisiner de ikke skulle ha. Andre har opplevd at viktige beskjeder ikke har kommet fram. Og en har ikke klart å behandle det antall pasienter enn har håpet på.
Riksrevisjonen i Danmark gjorde på eget initiativ en undersøkelse av Sundhedsplatformen i fjor. Rapporten slår blant annet fast at systemet ble tatt i bruk selv om det var uferdig og hadde feil og mangler. I tillegg var de som brukte systemet ikke godt nok skolert i programmet. Og halvannet år etter at systemet ble tatt i bruk, er det fortsatt aktivitetsnedgang på flere sykehus.
- Kunstig intelligens: Uten ny teknologi får vi et helsevesen som ikke er bærekraftig
Nasjonale krav
Kommunikasjonssjef hos Epic, Meghan Roh, skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at mange av utfordringene som de møtte i Danmark skyldtes nasjonale krav, noe som begrenset måten en kunne bygge opp Sunhedsplatformen på. Hun viser blant annet til integreringen av Fælles Medicinkort (FMK). Dette gir innbyggere og helsepersonell adgang til opplysninger om pasientenes medisin. Hun skriver at FMK bestod av et spesielt brukergrensesnitt som reduserte Sundhedsplatformens mulighet til å ta i bruk de beste erfaringene en har gjort i andre Epic-organisajoner andre steder i verden.
– Helse Midt-Norge og Epic samarbeider med Direktoratet for e-helse for å forhindre lignende problemer i Norge, skriver Meghan Roh.
Administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl, sier de har fulgt prosjektet i Danmark tett, og at danskene har vært svært rause med å dele av sine erfaringer.
– En av erfaringene vi har merket oss er at nøkkelen til suksess i høy grad er gode forberedelser og bred involvering av helsepersonell underveis. Nå skal vi bruke to og et halvt år, sammen med leverandøren og våre fagfolk, på å bygge et best mulig verktøy for helsepersonell i Midt-Norge, skriver Slørdahl i en e-post.
Testing og trening
Det er nå to år til systemet skal tas i bruk i Norge. Denne perioden skal brukes til å bygge og teste systemet.
Kreftlege og forsker, Nina Kongshaug, mener det er en stor fordel at klinikerne jobber tverrfaglig sammen med IT-folk i utviklingen av systemet.
– Dette gjør også at en blir mye bedre i stand til å ta gode veivalg og kjøre riktige prosesser. Vi føler også at vi har blitt hørt mye i prosessene og fått justere kursen på hele prosjektet som fort kunne tatt en annen vei om det ikke hadde vært for denne tverrfagligheten, sier hun.
I tillegg til fordelene med å få informasjon samlet på ett sted ser Kongshaug også at systemet kan ha fordel innen forskningen. En kan blant annet gi digitale samtykker i den kommende pasientportalen.
– I journalen kan kliniker få opp et varsel hvis pasienten fyller kriteriene for å være med på pågående studier. I dag glemmer vi ofte å spørre pasienter når vi sitter med pasienten på poliklinikken, sier Kongshaug.
- Kreftbehandling på sykehus: Undersøkte bruken av dyre pakkeforløp med kunstig intelligens. Dette fant de ut
TU.no retter: I første versjon av denne artikkelen skrev vi at programvaren Doculive ikke lenger oppdateres. Det er feil. Programmet Doculive oppdateres etter avtale med Helse Midt-Norge og i henhold til nasjonale krav, opplyser Hans Jacob Moe i Cerner til TU.no. Vi beklager feilen.
