Kravene til passivhus møter nå økende motstand blant en rekke aktører.
Fukt
Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet frykter for helsekonsekvenser.
– Jeg er bekymret med tanke på ny TEK og passivhustankegangen. Det blir vanskeligere å få ut fukt hvis det først kommer inn. Hvis dette skal gå bra må de ha mye høyere krav til kvalitet på byggeplassen enn det som gjelder i dag. Det er ikke uvanlig at isolasjonen blir våt i byggefasen, påpeker han.
Hull
Bakke er også bekymret for at kravene til tetthet er strukket for langt og at det kan få uheldige konsekvenser.
– Disse kravene forutsetter at ingen på et senere tidspunkt perforerer fuktsperren. Men før eller siden kommer det en telemontør eller en rørlegger og stikker hull uten å tette skikkelig. Så vidt jeg kjenner til, er det ikke gjort konsekvensanalyser med hensyn til helseskader. Hvis dette fører til økt risiko for fuktskader så er det uakseptabelt. Jeg tror ikke du får mennesker over tid til å gjennomføre så nitid kvalitetskontroll som er nødvendig. Det er teknologisk overmot å tro at dette skal gå bra, sier Bakke.
Prøvekaniner
Bakke får full støtte av arkitekt Bjørn Berge fra Gaia Lista. Berge mener at slik forskriftene nå utvikler seg blir utvikling av ny teknologi hindret, og han mener det er godt dokumentert at passivhus faktisk ikke fungerer som de skal.
I omfattende e-postdebatt mellom profesjonelle aktører i byggenæringen som Teknisk Ukeblad har tilgang til, skriver Berge, sammen med sin kollega Dag Roalkvam at "Passivhuset slik det nå foreligger kan således anses for å befinne seg i utprøvingsfasen. Byggherrer blir således tilnærmelsesvis prøvekaniner. Vi er tett på forretningsstrategien til Dell computers, som sender ut prototypene sine, og lar brukerne gjøre videreutviklingen. Det er svært uheldig at myndighetene ensidig satser på én strategi i forhold til å redusere klimautslippene i bygningssektoren. Et større mangfold vil ha større mulighet for å lykkes."
Sårbart system
Berge er sterkt kritisk til at forskriftene nå blir mer og mer detaljerte, og at balansert ventilasjon med varmegjenvinning nå blir påbudt gjennom forskrift.
– Det er et sårbart system med mange svakheter. Vi mener vi kan oppnå det samme med bearbeidet naturlig ventilasjon som er en enklere løsning å forholde seg til for brukerne.
Berge viser til en svensk undersøkelse om passivhus og ventilasjon gjennomført at sosialantropologer.
– De fant at nesten alt enten var defekt eller ute av bruk fordi systemene er for kompliserte. De krever for mye oppfølging, det er blant annet filtre som går tette og som ikke blir skiftet.
Hindrer utvikling
Berge frykter at det han ser som en ensretting er styrt av ventilasjonsindustrien og SINTEFE. Han viser til at spesifikke løsninger tidligere var å finne i veiledningene mens selve forskriftene var nøytrale i forhold til løsninger.
– Dette prinsippet har man gradvis fraveket i måten en har forvaltet energikravene på ved stadig å flytte tallfestete løsningsforslag opp fra veiledning til forskrift. Dette medfører en mer ensidig tilnærming. I nye TEK satses det massivt på én teknisk løsning som skal følges opp med Passivhusstandarden.
– Dette er galt, vi må holde åpent for andre løsninger. Det er en ensretting, og jeg kan ikke se andre grunner enn at det ikke er store profittmuligheter i naturlig ventilasjon. Derfor går ikke industrien og SINTEF Byggforsk inn for det. Det er en tragedie.
