I løpet av året kommer den etterlengtede stortingsmeldingen om bygningspolitikk og det forventes at denne vil inneholde et krav om at nye boliger skal ha passivhusstandard. Spørsmålet er om denne skal gjelde fra 2015 slik Arnstad-utvalget gikk inn for.
Hele byggenæringen innser at det er nødvendig med nye krav til bygging for å få ned energibruken. Grovt beregnet er det anslått at 40 prosent av den totale energibruken i Norge skjer i bygningsmassen.
EU har satt som mål at alle hus skal bygges etter passivhusstandard fra 2020. Energieffektivisering er den viktigste ambisjonen i det politiske målet om at 20 prosent av energikildene skal være fornybare innen 2020. Utfasing av oljefyrer, økt bruk av varmepumper, fjernvarme, bergvarme og jordvarme er viktige elementer for å få ned CO2-utslippene.
Ingen aktører i byggenæringen er uenige i dette, men Byggenæringens Landsforening (BNL) har som den største aktøren av alle, tatt dissens i Arnstad-utvalget og levert en høringsuttalelse til Kommunaldepartementet hvor man uttrykker ønske om at kravet om passivhusstandard bør utsettes til 2020 også i Norge.
Det er disse fem årene debatten dreier seg mest om. BNL-direktør Ketil Lyngs hovedargument er at minst 100 000 ansatte i næringen trenger mer kunnskap for å levere feilfrie passivhus. Han viser også til at det skjer mye forskning og utvikling på byggeteknikk og materialvalg for å få ned energibruken.
Rådgivende Ingeniørers Forening er uenig med BNL. De mener det er fullt mulig å bygge passivhus med dagens løsninger og metoder.
En splittet byggenæring er ingen nyhet. Fragmentering og uenighet, knallhard priskonkurranse, lav FoU-aktivitet og mye svart arbeid er vel snarere kjennetegnet på bygg- og anleggsbransjen. Derfor er hele passivhusdebatten en herlig mulighet til å samle næringen om et felles mål.
Ketil Lyng og BNL bør gripe anledningen begjærlig, gå offensivt ut og banke inn i alle medlemsorganisasjoner at 2015 er fristen for å realisere passivhusstandarden. BNL bør sette krav til myndighetene om en egen forsknings- og utviklingsenhet, samt styrking av de aktuelle fagene innen tekniske fagskoler, høyskoler og universiteter.
Å bygge passivhus med dagens teknologi er fullt mulig, men byggenæringen må utvikle kompetanse og kvalitetskrav for å få standarder som er mest mulig energieffektive. Det er viktig at dette gjelder hele kjeden – fra arkitekter og rådgivende ingeniører til de som bygger.
En passivhusstandard allerede i 2015 forplikter ikke bare bransjen, men også myndighetene når det gjelder kompetanseutvikling, forskning og støtteordninger.
Stortingsmeldingen om byggepolitikk bør gi byggenæringen en historisk mulighet til å utvikle en mer offensiv holdning, økt produktivitet og mer kvalitet.
