I dag forsker hun på mulighetene for utenomjordisk liv ved NASA Ames ved Moffett Field i Silicon Valley i California.
Hun er ikke direkte involvert i de to Mars-ferdene som pågår nå, men var for ti år siden med på å velge Gusev-krateret som ett av flere lovende landingssteder der en sonde kunne lete etter spor av liv.
- Jeg gjorde min masteroppgave på å finne de mest egnede stedene å søke etter liv på Mars. Da pekte jeg ut Gusev-krateret som en av flere interessante plasser. Seinere har et team av forskere plukket ut nettopp Gusev som landingsplass for roveren Spirit, sier odelsjenta fra Gausdal, som har mastergrad i planetarisk geologi i tillegg til astrobiologi.
Da Ragnhild Landheim i 1994 jobbet med hovedoppgaven i astrobiologi ved universitetet i Arizona, fikk hun i oppdrag av sin rådgiver å velge ut noen aktuelle landingssteder for roveren Mars Pathfinder.
De tolv landingspunktene hun foreslo, ble vurdert av NASA sammen med forslag fra en rekke andre forskere. Resultatet var at ett av unge Landheims forslag ble valgt.
Da Teknisk Ukeblad i 1997 snakket med Landheim om Pathfinder-ferden, som var forløperen til de to sondene Spirit og Opportunity som nå er sendt til Mars, var hun forsiktig optimist med hensyn til mulighetene for å finne spor av liv på planeten innen 10-20 år.
I dag jobber hun med å studere mikroorganismer og hvordan de reagerer på ekstreme ytre påkjenninger og skifte i temperatur og klima. Kunnskap om dette kan gi oss en pekepinn på hvilke typer mikroorganismer en kanskje kan vente å finne, og i hvilke omgivelser de kan ha eksistert.
- Det er mulig at man kan finne både levende og døde former for mikroskopisk liv. Levende vil helst kunne ventes i vulkanske områder, n¿r varme kilder. Tidligere liv kan for eksempel v¿re bevart i isen på pol-områdene eller i sedimenter fra tidligere innsjøer.
