45-åringen fra Skien har i vel to år vært overgeofysiker ved StatoilHydros avdeling i London. Fra kontorene like ved Piccadilly Circus jobber han med oljeleting i land som Brasil, Nigeria, Angola, Danmark og andre land.
Han bor i bydelen Wimbledon sammen med kona og deres åtte år gamle sønn, som går på den norske skolen i området.
– Er det dyrt å bo i London?
– Vi bor i en by der vi ikke hadde hatt råd til å kjøpe hus. Men økonomisk går det omtrent opp i opp i forhold til å være i Norge. Vi taper en inntekt, siden min kone ikke jobber her. Men vi får dekket alle boutgifter her og leier ut huset hjemme i Stavanger. I tillegg har jeg noen prosent høyere lønn enn i Norge, sier Røed.
– Blir det lange dager?
– Jeg sykler ofte til jobben. Det tar cirka 40 minutter én vei. London er en stor by. Derfor tar det lengre tid hvis jeg tar t-banen, mellom 50 minutter og en time én vei. Nettopp det er en viktig forskjell fra å jobbe i Stavanger eller i andre norske byer. En og en halv times reisetid kommer på toppen av den ordinær arbeidstida, noe som gjør at dagene blir lengre enn i gamlelandet, sier han.
Ifølge tall fra OECD jobber engelskmenn i snitt to - tre timer mer per uke enn nordmenn.
– Siden StatoilHydro er et norsk selskap, har vi nok en mer fleksibel arbeidstidsordning enn mange britiske selskaper. Vanligvis jobber jeg fra 8 om morgenen til 17 om ettermiddagen, men av og til jobber jeg til 18. Med reisetida til jobben er jeg enkelte dager ikke langt unna å ha arbeidsdager som varer fra 7 til 19, sier Røed.
Mari (29) er hodejeger i Dubai
– Hvordan er britisk arbeidsliv ellers?
– Det hele er mer formelt enn i Norge. Folk går helst tjenestevei og det er mer hierarki. Kollektiv jobbing - for eksempel brainstorming - er ikke så vanlig. Man får mindre input og ideer fra andre. I stedet bestemmer sjefen mer. Det betyr at sjefen i større grad har ansvaret enn det som er vanlig hjemme. Går noe galt her, må sjefen ofte gå, sier han.
Han ser også positive sider ved dette.
– Lederstilen er mer effektiv enn hos oss. Det fører til mindre engasjement og entusiasme blant de ansatte, men det gjør at de ansatte er flinke til å ta en oppgave på sparket - helt uten forberedelser. Britene er flinkere til å adlyde ordre og gjøre som sjefen sier, sier Røed.
Det tungrodde britiske byråkratiet er ingen myte, mener han.
– Generelt er det mer byråkrati her enn i Norge. Et eksempel er da jeg ga beskjed om at jeg hadde en stol for mye på kontoret. Etter at jeg ringte kom en person for å "se på saken". Først dagen etter ble stolen fjernet. Da kom den samme personen sammen med to andre for å hente stolen. Det tok altså to dager og tre mann. På mange måter gjøres ting mindre effektivt her enn det vi er vant til fra Norge. Men vi må huske at britene har et system som har fungert i hundrevis av år. Da er det ikke så enkelt å endre kursen, sier han.
– Hvordan er møtekulturen?
– Folk er ikke så presise som i Norge. Mange kommer gjerne fem minutter for sent. Men folk er svært flinke til å få fram budskapet i møter, og de blir hørt. Britene er flinkere til å lytte i møter. De er tålmodige og respekterer at noen har ordet. De avbryter sjelden. Har du ordet, så har du ordet. Her har nordmenn noe å lære, sier han.
.png){kind=logo}
Røed er iført genser. Han er slipsløs, til tross for at det ikke er ukens slipsløse dag. Som nordmann er han ikke så opptatt av "Dress down Friday".
– Dette med klær er omvendt fra Norge. For nordmenn er slips noe vi ifører oss til fest, men i England er det mer knyttet til jobben. Engelskmenn pynter seg på jobb, ikke når de er ute på byen, sier Bernt-Erik Røed.
