Han så på meg med Petter Northug-blikket sitt, og flashet jeg-er-en triumferende-villmann-gliset. Det spraket varmt i stemmene våre i det vi langsomt satte fyr på det som hadde skjedd.
Avisa hadde igjen brukt hele forsida på selskapet. Også denne gangen var det et negativt vinklet oppslag.
Tittelen var "Skuslet bort gigantkontrakt".
- Kommunens utbyggingssjef sier i artikkelen at de ikke kan sette ut jobber til selskaper som ikke leverer. Han sier til og med at "selskapet har opptrådt useriøst" , sa Andreas.
- En slik uttalelse må vi regne som en bonus. Jeg liker at de skriver at konflikten skyldes "lederstilen til selskapets unge toppsjef" og at han "med omstridte midler har forsøkt å kvitte seg med erfarne ansatte", sa jeg.
- Han har hittil hatt styrets tillit. Men det spørs hva som skjer med tilliten når selskapet taper millioner på denne måten, sa han.
Jeg avleverte en serie med ufarlige fraser om at unge Carl ikke fortjener annet, fraser som var i kategorien temaer-vi-liker-men-som-vi-har-snakket-om-mange-ganger-før.
Lunsjen var snart over.
Stemmen til Andreas huset en lunte som ventet på å bli tent. Jeg avgjorde at jeg godt kunne være en flammende fyrstikk.
- Ryktene sier at de er i ferd med å hente inn 12 nye ingeniører. Fire er studenter/traineer, men resten er regulære ansettelser. De kvittet seg med syv - inkludert oss - og henter inn 12, sa jeg.
- Det har de råd til? Jeg gir meg over, sa han.
- Samtidig har direktør Carl fått lønnsøkning. På 14 prosent, sa jeg.
