Piggvaryngelen veier bare 10 gram og har vært noen få uker hos Norway Marine Culting (NMC). 50.000 yngel importert fra Frankrike er starten på det som skal bli verdens største oppdrettsanlegg for piggvar og kveite. Kjølevann fra metanolfabrikken på Tjeldbergodden er en viktig forutsetning.
– Vi får vann med tilnærmet konstant temperatur, og sikkerheten i tilgangen på vann er unik. Det er våre største fordeler, fastslår produksjonsleder Ingrid Lein.
Etasjevis
Temperaturen på kjølevannet er gjennomsnittlig 18 grader, og mye mer stabilt enn i spillvann fra smelteverk.
– Piggvar skal være arbeidshesten vår fordi temperaturen er midt i blinken for den, forteller Lein. Piggvar skal produseres fra rogn til slaktefisk. Den er slakteferdig etter 15 –16 måneder. Yngelproduksjonen drives etter såkalte intensive prinsipper. Det betyr små enheter og stor tetthet av fisk.
– Vi legger stor vekt på vannkvalitet, hygiene og miljøforhold. Flatfisken trenger areal. Vi skal bruke mange etasjer med grunne vannrenner for å få maksimalt areal, forklarer Lein. Fisken trenger ikke særlig dypt vann fordi den ligger rolig på bunnen, ofte lagvis. Produksjonshallene får reoler med åtte etasjer av vannrenner som er 2,5 m brede, 30 cm dype og 40 meter lange.
– Dette blir det første kommersielle anlegget som tar i bruk etasjer med lengdestrømsrenner, opplyser Lein.
Kjempeanlegg
Det skorter ikke på ambisjoner for anlegget i Kjørsvikbugen: Piggvarproduksjonen skal bygges opp til ca 6000 tonn årlig i løpet av fem år. Der er om lag det dobbelte av årlig produksjon i Europa.
– Vi bygger ut så fort vi kan, sier Lein. Foreløpig står en produksjonshall på 3000 kvadratmeter klar til å bli fylt av vannrenner og fisk. NMC har planlagt seks slike haller, og skal investere 250 millioner kr over fem år. Det andre hovedproduktet er settefisk av kveite. På sikt er målet å bli selvforsynt med yngel. Stamfisk av piggvar og kveite er allerede på plass. Piggvaren har hvitt kjøtt, er mindre enn kveite og har finere muskulatur.
Krevende
Både piggvar og kveite er mer krevende fisk for oppdrett enn laks, blant annet fordi yngelen må ha levende fôr i starten.
– Sammenlignet med laks får vi tre produksjoner i tillegg; fôrdyrene rotatoria og artemia i tillegg til alger. Vi kjenner ikke næringsbetydningen til alger, men de påvirker miljøet mikrobielt og gir diffust lys, forklarer Lein. Anlegget skal ha et mørkt klimarom for kveiteyngel, mens algene får et rom med sydenstemning: Om lag 25 grader og mye lys fra rader med lysstoffrør.
Statoil henter kjølevann fra 80 meters dyp for å hindre groing, og vannet går i et lukket system som ikke er i kontakt med prosessene. Det luftes ved oppdrettsanlegget for å fjerne overflødig gass som er farlig for fisken.
Anlegget har sikker tilgang på varmt vann av god kvalitet, men det alene er ikke nok.
– Vi må konkurrere på effektivitet fordi vi har høye arbeidskostnader sammenlignet med anlegg i Sør-Europa, understreker Lein. Det har produksjonslederen allerede fått erfare: Den importerte yngelen er vant til å bli håndfôret, og må vennes til å spise tørrfôr som sendes ut fra automaten. Foreløpig renner kjølevannet rett gjennom anlegget, men NMC utvikler metoder for gjenbruk av vannet.
– I neste trinn må vi bruke det minst to ganger, helst flere. Ellers varer ikke vannet lenge, påpeker Lein.
Fiskeoppdrett på Tjeldbergodden
Norway Marine Culture ble etablert i 1995 for å utnytte kjølevannet fra metanolfabrikken på Tjeldbergodden til oppdrett av marin fisk. Hovedaksjonær er Pan Marine AS, som eies av Pan Fish ASA.
Et av konsesjonsvilkårene for metanolfabrikken var å tilrettelegge utnyttelse av kjølevannet. Vannmengden er fire ganger så stor som Trondheims gjennomsnittlige vannforbruk, og energien i oppvarmingen av vannet tilsvarer om lag fire Alta-kraftverk.
Kjølevannet fra metanolfabrikken føres i rør og gjennom en 700 meter lang tunnel. Et 17 m høyt vanntårn på Statoils side sørger for nok trykkfall til å føre vannet fram til oppdrettsanlegget.
Oppdrett av piggvar og kveite
Piggvar og kveite trenger levende fôr i starten fordi de er veldig lite utviklet når de begynner å spise.
Kveite bruker 14 dager fram til klekking, og begynner å spise ca 50 dager senere. Da er den 11-12 mm lang og kan spise artemia, et lite krepsdyr.
Piggvaren bruker tre dager fra rogn til klekking, og er bare 4-5 mm lang når den begynner å spise to dager senere. Da får den rotatoria, et hjuldyr, i etpar uker før den kan spise artemia. Etter en måned er den klar for tørrfôr.
