De første av 330-skvadronens 12 Sea King-helikoptre ble levert høsten 1972 og nærmer seg altså 40 år.
Trekker ut
Det drar ut i tid å finne en erstatter. Den siste Sea King vil etter nåværende plan fases ut ved utgangen av 2020.
– Jeg synes tidsbruken er unødvendig lang. Jeg frykter ikke de neste ett til to årene. Men det er med en viss bekymring jeg ser mot de siste driftsårene. Sea King som system vil ikke bryte sammen, men det kan bli mye tid i hangar som publikum i verste fall må lide for, sier oberstløytnant Svein Tore Pettersen, som er sjef for 330-skvadronen.
Deler ute av produksjon
Pettersen skisserer to hovedutfordringer med Sea King framover:
Helikoptrene har en del gammeldags utstyr, for eksempel sensorer, varmesøkende kameraer og radioer, som må moderniseres.
Det er bevilget penger til å oppgradere to helikoptre med nye varmesøkende kamera (FLIR), men kun ett helikopter har fått dette så langt.
Det er vanskelig å skaffe reservedeler. Noen er ute av produksjon og må lages selv, mens andre har ekstremt lang leveringstid.
For eksempel lages det ikke lenger reservedeler til Sea Kingenes eldste FLIR og det er ikke nok fungerende kameraer til alle helikoptrene, slik at det livsviktige utstyret må flyttes over når det er bytte av beredskapsmaskin.
Sprekkdannelser
I tillegg er det mye vibrasjoner i helikoptrene som bidrar til sprekkdannelser i de gamle skrogene.
– Dette tar lang tid å reparere. Oppstår det sprekker i et girboksfeste, er maskinen gjerne på bakken i to-tre måneder, forteller Pettersen.
I 2011 registrerte redningstjenesten 48 såkalte hendelser på Sea King-helikoptrene hvorav over halvparten var knyttet til tekniske feil.
Med forbehold om at det statistiske grunnlaget er lite, sier skvadronsjefen at de ser en trend med økende antall tilfeller av komponentsvikt ettersom maskinene blir eldre.
Les også: Mannen med ansvar for å handle nye redningshelikoptre for 16,8 milliarder kroner er erklært inhabil
6,2 skrog på 6 baser
I 330-skvadrons årsrapport for 2011 beskrives skrogsituasjonen som «meget anstrengt»
I store deler av fjoråret var kun 8–9 maskiner i drift. Noen helikoptre er inne til store vedlikeholdsjobber (IRAN-ettersyn). I tillegg kommer lettere vedlikehold ute på basene.
– Gjennomsnittlig hadde vi 6,2 skrog tilgjengelig i fjor. Når disse fordeles på seks baser, sier det seg selv at seigheten på beredskapen ikke er veldig god, sier Pettersen.
Vanskelige deler
Nå har Justisdepartementet og Forsvaret bedt produsenten, som i dag heter Agusta Westland, bidra med en oppskrift for hvordan redningshelikoptrene kan driftes til og med 2020.
– Kort sagt inneholder Sea King en del utstyr som ikke lenger er i produksjon. Deletilgangen er utfordrende. Dette er et forsøk på å være proaktiv når det gjelder problemer som kan oppstå de kommende årene, sier Roger Tyseng i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Les også: Dette helikopteret kan sette fartsrekord
Første NH90 seks år på overtid
Milepæler
På tross av dette, har 330-skvadronens redningshelikoptre aldri tilbrakt så mye tid i lufta som i 2011: 4 253,7 flytimer fordelt på 1 379 SAR- og ambulanseoppdrag og trening.
I november 2011 passerte et helikopter (halenummer 062) 15 000 flytimer.
Året før hadde en av de 35 norske Rolls-Royce Gnome-motorene (serienummer 550017) som første i verden passert 10 000 timer i lufta.
Fire kandidater
Tidligere i februar ble det klart at anskaffelsesprosjektet Nawsarh har prekvalifisert fire leverandører som nå konkurrerer om å levere 16 nye redningshelikoptre og tilhørende infrastruktur.
De fire er Agusta Westland (AW101) Eurocopter (EC225/725), NH Industries (NH90) og Sikorsky (S-92).
I løpet av mars skal Nawsarh gjøre ferdig den detaljerte kravspesifikasjonen som er grunnlaget kandidatene skal gi sine tilbud på.
Det ligger an til at anbudsfristen blir 14. juni i år og at kontrakten tildeles 1. juli 2013.
Les også: Leverandørene gleder seg til helikopterkamp
