EEMSHAVEN, NEDERLAND: – Vi er interessert i en ny NorNed-kabel, sier direktør for forretningsutvikling, Lex Hartmann, i TenneT.
Med sine 580 km er NorNed-kabelen verdens lengste undervannskabel. Siden den åpnet 6.mai i år har inntektene vært over all forventning. Statnett og samarbeidspartneren TenneT har til nå tjent 110 millioner kroner hver på kabelen.
Kabelen har en effekt på 700 MW, som tilsvarer 6 TWh i året. Dette er nok til å dekke halve Oslos eller Amsterdams strømforbruk.
– Vi kunne lett ha bygd kabel med en effekt på 1200 MW. Markedet hadde tillatt det. Men lisensene fra nederlandske myndigheter var ikke på mer enn 700 MW da vi overtok prosjektet, sier Hartmann.
Statnett positive
Statnett er også positiv til en ny NorNed-kabel. Forrige uke søkte systemoperatøren om konsesjon for en ny kabel mellom Danmark og Norge, men de vil utvide kabelkapasiteten enda mer etter dette.
De store forskjellene mellom det norske og det nederlandske markedet gjør det spesielt fordelaktig å koble dem sammen. Strømprisene varierer ulikt i de to landene både over døgnets timer og over vinter og sommer.
– Vi evaluerer løsninger for å utvide både mot Nederland, Tyskland, Storbritannia og bedre kapasitet til Sverige. Tyskland er også interessant på grunn av de store prisforskjellene mellom Norge og Tyskland. Men vi er avhengige av gode partnere, og i Nederland har vi allerede en veldig god partner, sier markedsdirektør Bente Hagem.
Forbrukerne vinner
Den store prisforskjellen mellom Sør-Norge og Europa gjør at kabelen nå sender for fullt fra nord til sør, men strømmen er ment også å kunne gå motsatt vei om natten når det nederlandske forbruket er lavt. Kabelen kan også sikre norsk forsyning i år der lite nedbør gir tomme vannmagasiner.
– Norske forbrukere skal vinne på den nye kabelen, mener markedsanalytiker Berit Tennbakk i tidligere Econ.
Den norske strømprisen blir litt høyere når vi eksporterer kraft til Nederland, men dette er i følge Tennbakks modellregninger lite i forhold til hva norske forbrukere vil spare i tørrår.
– Kombinasjonen av et kraftsystem basert på vannkraft som det norske, og et termisk system som i Nederland er fordelaktig for alle parter, og gir til sammen en mer miljøvennlig løsning, mener Hagem.
