Statoil, Borealis og det tyske teknologiselskapet Lurgi kan nå vise frem tre begre som er produsert av plast fremstilt fra naturgass. Dette er en ny anvendelse og et pionerarbeid.
På Tjeldbergodden har norske og tyske forskere testet prosessen som fremstiller plast fra metanol. De vellykkede testene kan danne grunnlaget for en ny industri, men ikke i Norge.
Til tross for et uttalt ønske fra Regjering og Storting om å bygge industri basert på naturgass som råstoff, er Statoils vilje til å investere i slik industri i Norge minimal. Hittil er det satt i gang kun ett anlegg som bruker tørr naturgass som industrielt råstoff - Statoils metanolanlegg på Tjeldbergodden.
Statoil vil ikke utvide anlegget til å fremstille plast fordi det er mer lønnsomt å sende råstoffet i rør til Europa. Kun unntaksvis er det aktuelt å bygge metanol- eller LNG-anlegg for å videreforedle naturgassen.
Nye anvendelser
Statoil har arbeidet et års tid med prosjektet metanol-til-propylen (MTP).
- Vi arbeider med å finne alternativ bruk for metanol som vi fremstiller fra naturgass. Å omdanne metanol til plastråstoff kan bidra til å bedre økonomien ved å lage propylen, forteller Sjur Haugen i Statoil.
Hittil har propylen vært basert på bruk av de tunge komponentene i våtgass som butan, propan og nafta. Dette er råstoffer som er nært tilknyttet råvareprisene på olje, mens prisene på propylen er avhengig av etterspørsel.
- Dermed har det ofte vært liten differanse mellom råstoffpris og sluttpris for propylen, noe som har gått ut over lønnsomheten i propylenproduksjonen. På verdensmarkedet har ikke prisen på metanol de samme variasjonene, sier Haugen.
Til husholdningene
Verdensproduksjonen av metanol er på rundt 30 millioner tonn, hvorav Norge står for en million tonn. Metanolanlegget på Tjeldbergodden kom i gang fordi det var behov for en gassløsning for oljeproduksjonen på Heidrun. Det fantes ingen gassavsetninger fra denne, så metanolanlegget ble redningen for utbyggingen.
Haugen tror ikke det vil være aktuelt å bygge et fullskala anlegg i Norge. - Til det er etterspørselen etter norsk naturgass som energikilde for høy i Europa. At vi har et metanolanlegg i Norge, er egentlig ganske unikt. Vanligvis ligger disse langt unna de store markedene, forteller han.
Norge ligger for nært Europa til at det er aktuelt å bygge ut gassbasert industri som bruker gassen som råstoff. Det er langt mer lønnsomt å sende den i rør til Europa som ettertraktet energikilde i husholdningene.
- Da oppnår vi høyest pris. Metanolanlegget har likevel sine fordeler. Siden produksjonen er jevn, slipper vi å stenge ned deler av oljeproduksjonen på grunn av redusert etterspørsel etter gass i den andre enden av det norske transportsystemet, sier Haugen.
Statoil har beregnet at inntil 3000 kilometers avstand vil eksport i rørledning være gunstigst. Er avstanden lengre, kan det være aktuelt med produksjon av metanol, produksjon av syntesegass som kan konverteres til diesel, eller det kan bygges LNG-anlegg, som på Snøhvit. Ifølge Haugen vil etterspørselen etter LNG vil øke fordi det er mangel på gass i det amerikanske markedet.
Integrert verdikjede
Et MTP-anlegg kan enklest bygges i nærheten av et storskala metanolanlegg. To slike lanlegg er i dag under bygging. Begge er nesten dobbelt så store som Statoisl anlegg på Tjeldbergodden. Å bygge et MTP-anlegg i tilknytning til disse kjempeanleggene er fordelaktig.
- Da kan man ha god kontroll med kvaliteten på metanolen. Samtidig er det mulig å ha styring på sentrale ledd i verdikjeden. Men å etablere et MTP-anlegg basert på innkjøp av metanol i markedet, anser vi som lite trolig, sier Haugen.
Han er likevel ikke helt avvisende til industriutvikling i Norge basert på naturgass. For anlegg som ligger langt unna markedet kan forskjellige industrianlegg være aktuelt, slik som det var for Tjeldbergodden. - Å se på flytende løsninger er også interessant. Både olje- og gassfelt langt fra annen infrastruktur krever ny teknologi for å kunne utvikles, sier han.
.png){kind=logo}
Liten vilje
Regjeringen skriver i stortingsmelding nr. 9, 2002-2003, om innenlands bruk av naturgass: "Tilgang på naturgass kan gi grunnlag for økt verdiskaping i Norge, blant annet gjennom innovasjon og næringsutvikling knyttet til bruk av naturgass. Utnyttelse av gass som råvare i produksjonsprosesser, direkte bruk av naturgass som energikilde og utvikling av miljøvennlig teknologi, produkter og tjenester generelt er viktige satsingsområder i denne forbindelse."
Til tross for regjeringens mange fagre ord og den ene gassutbyggingen etter den andre gjennomføres, går fortsatt kun 0,5 prosent av norsk gassproduksjon til bruk innenlands. Det er ennå ikke etablert ordninger som fremmer forskning og utvikling om bruk av gass innenlands. FoU-en skjer er ut fra lokale næringsinteresser, og er lite koordinert på landsbasis. Det gjelder særlig der gass kan danne grunnlaget for ny industriutvikling.
Bedre zeolitter
Cand. scient Morten Bjørgen har nylig disputert for sin doktorgrad om zeolitter på Universitetet i Oslo.
Å oppgradere naturgass til forbindelser man i dag fremstiller fra råolje, krever katalysatorer som får de kjemiske reaksjonene til å gå med en hastighet som er rask nok for praktiske anvendelser. Mange av katalysatorene i bruk i petrokjemiske industri er zeolitter. En zeolitt er et uorganisk oksid, som inneholder porer i form av kanaler og hulrom, hvor organiske molekyler kan få plass. Som alle katalysatorer, har zeolitter en begrenset levetid hvor de er aktive.
Det er ønskelig å utvikle katalysatorer som er aktive lenger og som gir de ønskede produktene. Bjørgen har brukt og videreutviklet en rekke eksperimentelle teknikker for å få en dypere innsikt i reaksjoner som foregår i protonsure zeolitter når metanol eller alkener omsettes til tyngre hydrokarboner (til f.eks. drivstoff).
