Etter hvert som fiberarmerte plastkompositter bedre og bedre tåler diverse påkjenninger – også brann – øker deres anvendelighet, ikke minst offshore. Nøkkelbegrep her er bedre korrosjonsmotstand, høyere styrke, lavere vekt og brukbar pris særlig regnet gjennom levetiden. En av årsakene til økt anvendelighet ligger i den økte påliteligheten som kommer av sikrere beregninger. Konstruktørene vet mer om hva plastene tåler nå enn før, samtidig som produsentene av konstruksjonene blir flinkere til å holde høy, konsistent kvalitet. At klasseselskap som Det norske Veritas engasjerer seg aktivt i utvikling av bedre konstruksjons- og testkriterier, bidrar også til å løfte materialene opp i en høyere klasse.
– Mange tusen ulike kvaliteter fiber og polymere matriksmaterialer er nå tilgjengelige, sier doktor ingeniør Jon Taby , som er daglig leder i Fireco i Fredikstad. – Matrikssystemene kan skreddersys slik at de eksakt oppfyller spesifiserte krav, enten disse er av kjemisk, mekanisk eller brannteknisk art, eller kombinasjoner av disse. Samtidig er det slik at disse materialenes meget store designfrihet forlanger en god del ekstra av konstruktører og byggere. Her holder det ikke å gjette, og å gå snarveier. Du må vite eksakt hvilke laster som opptrer hvor i konstruksjonen, og du må helst kunne så mye om materialene at du helt fra starten av vet tilstrekkelig godt hva du skal bruke i de enkelte områdene.
Taby understreker at Fireco for sin del har investert dels i omfattende databaser, dels i et eget laboratorium med en liten forsøksfabrikk. Ved at de har så god oversikt over tilgjengelige løsninger, samtidig som de kan gå ned en trapp og bygge og teste dem, reduserer de faren for skivebom ganske betraktelig.
Lavere priser
På spørsmål om det har hendt noe særlig, de siste tjue årene, på områder som matriksplast og fibre, svarer Taby at det har det vel kanskje ikke. – Etter de store «gjennombruddene» som de nye E-glassfibrene, aramidfiber type Kevlar, karbonfiber-typene og visse spesielle matriksplaster som epoksy og lignende, har produsentene klokt nok i større grad tatt ett og ett skritt om gangen. Glassfibrene er ytterligere forbedret, ikke minst duk-variantene, det er kommet enda flere typer aramidfibre, forbedrede matriksplaster av type epoksy, vinyl- og polyester har sett dagens lys, flere varianter er kommet av karbonfibrene.
Det aller viktigste har nok hendt nettopp på karbonfibersiden, i og med at prisen har sunket adskillige titalls prosentenheter de senere årene. Snart er karbonfiber såvidt rimelig at man kan tenke på å bruke karbonfiberarmerte plaster der man før nesten bare kunne tenke stål, sier Taby som selv er stålmann fra NTNU.
Lang merittliste
– Og alt dette er dere eksperter på?
– Det var nå dine ord. Men jeg vil ubeskjedent nok si at vi har lært ett og annet de årene vi har holdt på, i samarbeid med kunder som Sjøforsvaret, ABB Offshore, Baro Mek. Verksted, Umoe Mandal, Ulstein Eikefjord, Sweden Yachts, Kronos Titan og andre. Offshoreløsninger er utviklet ikke minst sammen med Conoco og Umoe, Finnyards har vi jobbet med, Westamarin likeså. Mye av det vi har gjort er nettopp marine konstruksjoner med et ganske solid islett av nybrottsarbeid. Jeg kan nevne minesveipere, MTB-studier, kompositt inntrekkrør for Troll, FoU-arbeid for FFI, Ciba og andre – og altså dette nevnte samarbeidet med DnV når det gjelder et sterkt forbedret regelverk for bygging av påkjente konstruksjoner i fiberarmert polymer.
