Besparelsen skyldes lavere forbruk av ressurser og energi – og mindre behov for å fjerne spesialavfall. Miljøanalysen ble gjennomført etter en lynrask beslutningsprosess, med 50 prosent økonomisk støtte fra Nasjonalt program for renere produksjon. Prislappen lød på 85.000 kroner. Det ga en årlig innsparing på 1,6 millioner kroner, forteller kvalitetssjef Odd Ivar Steinberg i Kverneland Klepp.
Nye tanker
Riktignok stakk konsulent Øivind Johansen fra ICG av med de 85.000 kronene. Men i løpet av det året prosjektet varte, fant han og bedriftens medarbeidere frem til en rekke felt der det var mulig å spare penger og råvarer – og samtidig redusere utslippene og andre former for forurensning.
Et godt eksempel var en innsparing på nærmene en million kroner med en investering på 10-12.000 kroner. Det var dypplakkeringsprosessen som ble forbedret. Delene kom på en conveyerbane, ble dyppet i lakken og så ført direkte videre. All maling som dryppet av, falt utenfor malingkaret.
Ved å la hver del henge i 12 sekunder og dryppe av i malingkaret før det ble fraktet videre, ble forbruket av maling redusert. I tillegg ble kostnadene til fjerning av malingrester – som er spesialavfall – lavere.
Spørreglad konsulent
– Vi hadde 15 sekunder til rådighet før neste vogn kom for dypping. Det var ingen produksjonsmessige hindringer ved å stanse opp lenger tid over malingkaret, fortsatt var det tre sekunder i reserve.
Johansen var en uhildet konsulent som grov og spurte til stadighet om andre metoder og fremgangsmåter i hele bedriften. På denne måten fant han frem til besparelser for nye 900.000 kroner, sier Steinberg.
Kverneland brukte tidligere mye vann. Et forbrenningsaggregat brukte 17.000 liter i timen til kjøling. Dette ble redusert til 5.500. Hver kubikkmeter vann kostet kr 4,50.
Markedsleder
Kverneland Klepp produserer hovedsakelig ploger og slitegods. Bedriften har vært verdensleder på ploger i 30 år – og er det fortsatt. Konsernet hadde ikke noe spesielt godt år i 2000, men plogproduksjonen gikk meget godt.
Prisnivået og bøndenes investeringsevne i Europa er parametrene som påvirker Kvernelands produksjon. Både kugalskap og munn- og klauvsyken påvirker produksjonen på Klepp. Men inntektene for EU-bøndene økte med 1,3 prosent i 2000 og kan bety et lettere marked.
Hvert marked behøver sin egen plogtype. Norge, England og Italia benytter forskjellige typer. Jordens beskaffenhet og bondens oppfatning styrer design og materialbruk. Bønder i de enkelte land er derfor med og bestemmer hvordan plogene skal se ut.
