Konkursen førte til forsinkelser på to tunnelprosjekter i Møre og Romsdal, Hjartåbergtunnelen og Oppdølsstrandtunnelen. Et tredje tunnelprosjekt samme entreprenør hadde ansvar for, Streketunnelen, var omtrent ferdig da konkursen var et faktum.
-Vi har sett på kravet og mener at Statens vegvesen ikke har noe ansvar for lønn som de polske arbeiderne eventuelt har tapt. Etter en juridisk vurdering er kravet henvist til konkursboet, sier prosjektleder for Hjartåbergtunnelen og Streketunnelen, Oddbjørn Pladsen, til Våre Veger.
Lang under tariffen
Det viste seg at de polske arbeiderne lå 40-45 kroner under tariff da de startet på arbeidet i Streketunnelen. Dette ble oppdaget gjennom et tips som kom fra Hardangerbrua, der Electrotech også var entreprenør. Pladsen opplyser at det ble tatt affære. Electrotech måtte justere lønna til de ni elektrikerne opp til en minstelønn på vel 170 kroner timen. Like etterpå gikk selskapet konkurs.
Det er mellomlegget på 40-45 kroner timen mellom tarifflønn og den lønna arbeiderne faktisk fikk som de krever kompensert av Statens vegvesen. Beregningen av størrelsen på kravet er gjort av El og It-forbundet (Elogit). Electrotech-ansatte skal også ha 2,5 milloioner kroner til gode etter arbeidet de utførte på Hardangerbrua, dersom samme mal legges til grunn. Også der er det sendt en oppfordring til konkursboet om utbetaling.
Avslag fra konkursboet
I Møre og Romsdal holdt Statens vegvesen tilbake betalinger til Electrotech i påvente av en oversikt over merkostnadene som er påført på anleggene som ble forsinket.
Konkursboet har tidligere avslått polakkenes krav. Det kan se ut til at de er blitt en kasteball mellom Electrotechs oppdragsgiver, Statens vegvesen, og konkursboet.
-Er det vanskelig for Statens vegvesen å kontrollere at utenlandske arbeidere på norske veganlegg virkelig får den lønna de skal ha, Pladsen?
-Vi får innsyn i papirene, men det er mange ulike ordninger som kan gjøre det vanskelig å være helt sikker til enhver tid. Det er for eksempel ulike former for ansettelsesforhold og i tillegg kan det være at arbeidsgiveren påtar seg kostnader som for eksempel hjemreise og andre kostnader for de ansatte. På store arbeidsplasser kan vi derfor ikke utelukke at ting som angår den enkeltes lønns- og arbeidsforhold, som vi helst burde vite, ikke er kjent for oss. Det kan absolutt være svært utfordrende å følge med, sier Pladsen.
