Den internasjonale åpningen foregår i Paris kl. 11.00 og Polaråret feires verden over i løpet av dagen.
Venter gjennombrudd
I løpet av de to årene skal 50.000 forskere og teknikere fra over 60 land samle inn data for å øke kunnskapene om både Arktis og Antarktis. Det er spådd at Polaråret 2007-2008 det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne.
Innsatsen skal etter planen resultere i forskningsgjennombrudd innenfor viktige felt og flere spektakulære prosjekter.
Spesiell rolle
Norske forskere og institusjoner vil få en sentral rolle i Det internasjonale polaråret (IPY). Av 206 godkjente internasjonale prosjekter, er det norsk deltagelse i vel halvparten.
- Norge er det eneste landet i verden som forvalter områder både i Arktis og Antarktis. Jeg er opptatt av at vi med lange tradisjoner som polarnasjon og mange høyt kvalifiserte polarforskningsmiljøer skal bidra aktivt i det internasjonale forskningsløftet som Polaråret tegner til å bli, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal i fjor høst.
Klima og hav
To tredjedeler av midlene går til meteorologi og klimaforskning, mens den siste tredjedelen går til en rekke forskjellige grunnforskningsprosjekter som utnytter polarområdenes særegne forskningsmuligheter.
6 prosjekter og 100 millioner kroner er avsatt til havforskning. Videre er det satt av vel 50 millioner fordelt på fem prosjekter til glasiologi og biologi på land. Tre prosjekter innen meteorologi og øvre atmosfære får tilsvarende beløp.
Kritikk for prosjektutvelgelse
For første gang omfatter Polaråret også samfunnsfaglig forskning. Det er fordelt totalt 23 millioner til 5 prosjekter som handler om den menneskelige dimensjon og samfunnsspørsmål i Nord. Andre prosjekter fokuserer på miljøgifter og dyrehelse, og ikke minst geologisk forskning.
I forbindelse med tildelingen av prosjektstøtten ble det rettet sterk kritikk mot Forskningsrådet, som har administrert søknadsprosessen og utvelgelsen.
