Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med klimaendringene, jeg, sa André Strøm-Larsen i 5. klasse ved Løren skole i Oslo under åpningen av Polaråret på Rådhusplassen i Oslo 1. mars.
Startskuddet for året ble feiret verden over, og den internasjonale åpningen fant sted i Paris.
Venter gjennombrudd
3500 skoleelever fra 4. og 5. klasse i osloskolene deltok på et storstilt polarshow som varte i flere timer. HKH Kronprins Haakon foretok den formelle åpningen ved å legge ned den siste isklossen på et tårn av isklosser i ulike farger.
Det er spådd at Polaråret 2007-2008 blir det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne. Innsatsen skal etter planen resultere i forskningsgjennombrudd innenfor viktige felt og flere spektakulære prosjekter. Statsminister Jens Stoltenberg ønsker at Polaråret skal skape entusiasme hos nye generasjoner forskere.
– Kunnskapen om polarområdene skal nå ut til barnehagebarn så vel som til universitetene. Gjennom denne storsatsingen ønsker Regjeringen å sikre rekrutteringen til en tradisjonsrik norsk paradegren, nemlig polarforskning.
Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén, tror innsatsen til forskerne gjennom Polaråret kan bidra til at folk får mer kunnskap om polarområdene og bidra til at flere unge velger realfag.
Klima og hav
Norge er blant de største bidragsyterne i Polaråret med en bevilgning på vel 330 millioner over 4 år.
To tredjedeler av midlene avsatt til Polaråret går til meteorologi og klimaforskning, mens den siste tredjedelen går til en rekke forskjellige grunnforskningsprosjekter som utnytter polarområdenes særegne forskningsmuligheter.
6 prosjekter og 100 millioner kroner er avsatt til havforskning. Videre er det satt av vel 50 millioner fordelt på fem prosjekter til glasiologi og biologi på land. Tre prosjekter innen meteorologi og øvre atmosfære får tilsvarende beløp.
For første gang omfatter Polaråret også samfunnsfaglig forskning. Det er fordelt totalt 23 millioner til 5 prosjekter som handler om den menneskelige dimensjon og samfunnsspørsmål i Nord. Andre prosjekter fokuserer på miljøgifter og dyrehelse, og ikke minst geologisk forskning.
----- UNDERSAK ----
Dette er polaråret
International Polar Year (IPY) er et forskningsprogram i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).
Målet er å øke kunnskapene om både Arktis og Antarktis, fordi polarområdene har fundamental betydning for hele kloden.
Fram til 1. mars 2009 skal 50.000 forskere og teknikere fra 63 land samle inn store mengder data fra polarområdene. Planleggingen har pågått i flere år.
Norske forskere og institusjoner vil få en sentral rolle i IPY. Av 206 godkjente internasjonale prosjekter, er det norsk deltagelse i vel halvparten.
.png){kind=logo}
Arktis gjennomgår dramatiske klimaendringer, temperaturstigningen er den dobbelte av verdensgjennomsnittet. Drivisutbredelsen minsker med 8% hvert tiår. Dette er bakgrunnen for at intensivert klimaforskning en hovedstolpe i Polaråret 2007-2008.
Det er 50 år siden siste internasjonale polarår.
KILDE: Polaråret 2007-2008, Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet.
