Mange av de 3500 elevene som deltok på åpningen hadde forberedt seg godt. De fleste er mer eller mindre klar over at isen i polarområdene smelter fordi det blir varmere, og at oppvarmingen skyldes forurensing og CO 2. Men å aktivt gjøre noe selv for å redusere klimagassutslipp er ikke helt opp i dagen for den jevne 10-åring.
Kjøre mindre bil?
- Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med klimaendringene, jeg. Men jeg vet at det blir varmere å bade i sjøen, men også at de som har hytte ved sjøen er uheldige fordi vannet kommer til å stige, sier André Strøm-Larsen i 5. klasse ved Løren skole i Oslo.
Kontaktlærer Inger Johanne Fredriksen ved Vestli skole forteller at de har forberedt elevene på denne dagen en ukes tid.
- Vi har snakket mye om oppvarmingen i polarområdene, forurensing og at Bryggen i Bergen kan komme under vann. Alle skjønner klimaeffektene, men å koble det til at vi må slutte å kjøre bil og reise mindre med fly, der har de et stykke igjen.
Rapport fra Antarktis
HKH Kronprins Haakon foretok den formelle åpningen av Polaråret ved å legge ned den siste isklossen på et tårn av isklosser i ulike farger. Artisten Frost sang, statsministeren talte og Stian Barsnes Simonsen fra NRK loset hele programmet i havn gjennom et flere timers polarshow på Rådhuskaia i formiddag.
På storskjermen fikk barna se ulike innslag, blant annet en rapport fra den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis om hvordan det spesielle livet fortoner seg for forskerne som oppholder seg der. Nyheten om at forskerne har tilgang til vaakumpakket potetgull ble tatt godt i mot.
Værvarselet blir sikrere
Fra storskjerm kunne barna også se at Per Olav Alvestad fra Newton på NRK fikk sende en værballong med heliumgass til værs. Den inneholdt måleinstrumenter som skal fange opp og sende værdata til store maskiner som beregner værvarselet.
Sikrere værmelding er et av de mer konkrete resultatene vi allerede vet kommer fra Polaråret. Et viktig mål for året er å utvikle observasjonssystemene og bedre overvåkningen av været, noe som er spesielt viktig når det gjelder værvarsling i Antarktis.
For oss her hjemme er den mest merkbare konsekvensen at tredagsværvarselet skal bli like sikkert som todagersvarselet.
Stor ekspedisjon
Statsminister Jens Stoltenberg annonserte at han kommer til å delta på et av de største prosjektene under Det internasjonale polaråret: En norsk-amerikansk klimaekspedisjon mellom den norske Troll-stasjonen i Dronning Maud Land og Sydpolen.
- Dette er det største norske prosjektet i Antarktis noensinne, og resultatene kan bli banebrytende. Jeg vil være til stede på Sydpolen når ekspedisjonen ankommer dit tidlig neste år for å markere regjeringens støtte til dette viktige arbeidet innen klimaforskningen, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Urørt land
Ekspedisjonen vil gå gjennom områder av Antarktis der ingen mennesker hittil har vært, og som vi derfor har liten kunnskap om. Underveis skal forskerne måle endringer i isen. Prosjektet er viktig for å få kunnskap om hvilken rolle Antarktis spiller i den globale klimaendringen, og om hva som vil skje med det globale havnivået når isforholdene i Antarktis endrer seg.
Les mer om planene for polaråret her.
