Kravet fra Politidirektoratet (POD) kommer fram i et brev fra Justisdepartementet til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
– I innspill til statsbudsjettet for 2018 leverte POD en overordnet beskrivelse over sentrale drifts-, utviklings- og investeringsbehov. Kostnaden til objektsikring var vurdert til 150 millioner kroner årlig, uten årstall, skriver justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp).
– Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2018 å bevilge 660 millioner for å starte etablering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser, heter det videre.
Riksrevisjonen har i flere runder påpekt svikt i regjeringens arbeid med såkalt objektsikring, som innebærer trygging av samfunnsviktige og skjermingsverdige bygninger og infrastruktur. Manglene ble påpekt i kjølvannet av 22. juli-terroren i 2011.
Sist uke var det lukket høring i saken. Samtidig har kontrollkomiteen stilt en rekke skriftlige spørsmål til regjeringen om saken – og nå fått svar.
Årelangt krav
Allerede høsten 2016 pekte Riksrevisjonen på at regjeringen var langt unna å nå målet om grunnsikring av objektene i politiet og Forsvaret, til tross for at fristen opprinnelig var 2015.
POD ba som følge av dette våren 2017 om 150 millioner kroner i 2018-budsjettet konkret til objektsikring. Beløpet skal hittil ikke ha vært kjent offentlig. Da hadde allerede daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) i en åpen høring i Stortinget forsikret kontrollkomiteen om at han personlig var sterkt engasjert i å oppnå bedre resultater i arbeidet.
Men i juni samme år ba Justisdepartementet likevel POD om å nedskalere planene for objektsikring i 2018-budsjettet, slik DNtidligere har skrevet.
For revidert budsjett for 2018 foreslo POD 35,4 millioner til datahaller og 36 millioner til utstyr for å sikre såkalt redundans, duplisering av kritiske komponenter og funksjoner, knyttet til de nasjonale beredskapsressursene. Regjeringen foreslo til slutt 20 millioner kroner til objektsikring i revidert budsjett for 2018, inkludert redundanstiltak.
– Mer omfattende
Arbeidet med terrorsikring har blitt langt mer omfattende og kostbart enn antatt da rapporten etter 22. juli-terroren i 2011 skulle følges opp.
– Da loven ble vedtatt, sto det i sakspapirene at loven ikke skulle koste noe. Det var en grov bom. Det har kostet milliarder siden, sa justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) til NTB mandag.
Regjeringen har fått krass kritikk for å ha informert Stortinget for dårlig om fremdriften i arbeidet. Status nå er at politiet ser for seg at objektsikring «på et akseptabelt nivå» er på plass innen utgangen av 2020.
Forsvarsdepartementet opplyser for sin del at 2025 ikke er noen tidsfrist, men et plantall for når man ser det som realistisk å ferdigstille siste del av sikringsprosjektet.
Kontrollkomiteen legger opp til å få den omfattende saken om arbeidet med objektsikring ferdig behandlet i løpet av november og ha en innstilling klar i slutten av måneden. Verken Arbeiderpartiet eller SV ville etter den siste høringen utelukke mistillitsforslag mot regjeringen.
