I takt med at teknologier på alle samfunnsområder utvikler seg, får politiet en stadig større jungel av hjelpemidler å orientere seg i for å oppklare større og mindre kriminalsaker.
I blant kan det å finne ut hva som er tilgjengelig av teknologier være en krevende øvelse i seg selv.
Dette har på mange vis gjort seg gjeldende i den mystiske forsvinningen av Per Vålnes, som har blitt en av de største og mest tekniske drapssaker for norsk politi. Det bekrefter etteforskningsleder i Vålnes-saken, Katrine Grimnes for Teknisk Ukeblad.
Den antatt drepte
I denne artikkelen går Teknisk Ukeblad igjennom mysteriet rundt Per Vålnes, sett gjennom hvilke teknologiske virkemidler som er tatt i bruk.
En mørk og kjølig krimfortelling har nemlig spilt seg ut i det rurale Nord-Norge over flere år. Hovedrollen i historien har 50 år gamle Per Vålnes: En forsvunnet og antatt drept kenneleier.
I birollene finner vi blant annet et knippe mistenkte, Kripos, et bursdagsselskap, to nedgravde bikkjer, en høydramatisk ransaking av en gjestestue, samt en rekke teknologiske løsninger, sjelden eller aldri brukt i norske drapsetterforskninger tidligere.
I august i år – nesten fire år etter forsvinningen – ble drapsetterforskningen henlagt. Likevel renner det fortsatt inn tips til politiet – i all hovedsak fra «klarsynte» som mener de har vesentlige opplysninger til saken. I flere av tilfellene følger politiet opp, selv om saken er henlagt.
Fant bil, lue og lommebok
La oss gå tilbake i tid:
.png)
Det var sent på kveld første søndag i advent 2011 at politiet fant en hvit Volkswagen Transporter, rygget inn på en vinterstengt rasteplass ved E8 i Lavangsdalen. Bilen var så godt som skrapet for diesel, ifølge Nordlys.
I kupeen lå både votter, lue og lommebok.
Bilen tilhørte Per Vålnes. Han ble meldt savnet av sin samboer 1. desember, bare dager etter hans egen 50-årsdag som ble feiret hjemme hos ham selv – en feiring som etter hvert skal bli et sentralt element i saken.
Politiet behandler forsvinningen som en savnet-sak. Den forsvunne mannen er 175 centimeter høy, 75 kilo tung med sped kroppsbygning og rak kroppsholdning. Han skal være tynn og innhulet i ansiktet og med tatoveringer på høyre underarm.
Mest sannsynlig var han iført dongeribukser, grønnsort ytterjakke, rutete flanellskjorte og mørke fjellsko.
Under leteaksjonen rundt bilen, ble nøklene funnet i Smalakelva like ved, ifølge Nordlys.
Manglet lik. Startet i oppoverbakke
I mars blir statusen på saken endret: Politiet antar – etter en rekke tips og vitneforklaringer – at Vålnes er drept.
Kripos blir koblet inn.
I underkant av ett år etter forsvinningen – i månedsskiftet oktober/november 2012 – begynner politiet sine pågripelser. Totalt seks personer blir siktet – deriblant Vålnes’ samboer, og hennes nye kjæreste – en mann på 39 år, samt en 41 år gammel mann, fra samme omgangskrets som de to andre siktede.
De tre siste blir raskt sjekket ut av saken.
I etterkant av pågripelsene startet en intens jakt på bevis som kan felle de siktede. Av de viktigste tingene politiet forsøkte å finne, er følgende:
Et lik. Og et åsted. To formidable kilder til informasjon.
Statsadvokat Lars Fause sier det på denne måten:
– I en vanlig drapssak har du et åsted og du har et lik. Veldig mye starter med en obduksjonsrapport av den avdøde for å klarlegge en dødsårsak. Det kan fortelle mye om hvilken metode som er brukt for å drepe, og om intensitet. I noen tilfeller finner man ut om hvordan offer og tiltalte har stått i forhold til hverandre når drapet eller skadene skjer.
– Uten lik og åsted starter man automatisk i oppoverbakke. Det blir heller ikke noe mindre komplisert å bygge det tekniske bevisbildet. Dessuten hadde man jo heller ikke noe drapsvåpen. Disse elementene kan i mange tilfeller være nok til å forklare hvordan et drap er gjennomført, sier han.
Småfly, botaniker og GPR
Derfor startet politiet på relativt bar bakke da de skulle finne ut hva som skjedde med Per Vålnes.
Det hele utviklet seg til en voldsom teknologisk jakt, der alt fra spader og likhunder, til betongradarer, småfly, droner og gigantsøvsugere ble tatt i bruk.
Politiet gikk tidlig drastisk til verks i boligen til Vålnes. Man trodde at drapet fant sted i boligen under 50-årslaget, og informasjon om at den siktede samboeren la nytt gulv etter forsvinningen, førte til at politiet rev opp gulvet. Men ingenting ble funnet.
Også i området rundt boligen til Vålnes ble det gjort omfattende undersøkelser. Blant annet fikk politiet hjelp av en botaniker fra Tromsø Museum. Han kunne ved hjelp av forskjellige metoder se om det var uregelmessigheter i floraen.
– Vi brukte småfly, og flyfoto, samt en liten drone som vi brukte til å filme i fjellområder, og i området der bilen hans ble funnet, sier etterforskningsleder Katrine Grimnes.
– Vi bestemte oss også for å søke i et stort område i nærheten av der han bodde. Vi hadde med oss en botaniker fra Tromsø Museum, som var med ut i marka. Dersom det var gravd ned biologisk materiale som ikke er vanlig i den eksisterende floraen, så forandrer floraen seg. Da kunne man for eksempel plukke ut vekster som ikke gror der naturlig.
– Man kunne også se om jordmasser var blitt snudd på, for eksempel om det er blitt gravd i en myr eller lignende, ifølge Grimnes.
Botanikeren gikk både rundt selv i marka, samt at han fikk store mengder fotomateriale.
– Fotomaterialet ble tatt fra fly, filmet med høyoppløselig kamera. Han fant vekster som ikke vokser i området naturlig, men det stammet mest sannsynlig fra elgkadaver eller annet vilt, sier hun. I disse søkene ble det også brukt en georadar – en såkalt GPR – fra ingeniørbataljonen.
Dykkere og undervannsrobot
Etter en stund fikk politiet også tips fra publikum som førte til funnet av to avdøde hunder, mest sannsynlig avlivet med slaktemaske og begravd like ved Sørfjorden. Hundene kom fra Vålnes’ kennel, men ble avlivet etter at Vålnes forsvant.
På bakgrunn av funnet og ytterligere vitnebeskrivelser, begynner politiet å søke ved hjelp av ROV – en undervannsrobot – i Sørfjorden. Søkene foregår fra kystvaktskipet Heimdal.
Tidligere ble det også benyttet dykkere fra ingeniørbataljonen i samme område, uten at det ble gjort noe funn. ROV-en ble utstyrt med sonar for å finne uidentifiserte objekter på bunnen.
Like ved Sørfjorden fant turgåere beinrester. Politiet gravde opp området med gravemaskin, og fant to av Vålnes hunder, avlivet med slaktemaske.
Etter flere tips begynte politiet også å søke i Sørfjorden med ROV - Remote Operated Vehicle – som ofte oversettes til «undervannsrobot». Konseptet er brukt på en rekke områder, blant annet i oljeindustrien for å gjøre undersøkelser, modifikasjoner og vedlikehold på undervannsutstyr.
– Vi er godt kjent med ROV i politiet, da det ofte benyttes i søk etter savnede og antatt omkomne, ifølge Trygve Møllebakken, daværende lensmann i Bardu.
ROV-en ble utstyrt med en sonar for å undersøke havbunnen. – Sonaren ser etter ujevnheter på bunnen. Ved flat bunn søker den i en bredde på 60 meter av gangen. Er sjøbunnen ujevn, tar det litt mer tid, forklarte ROV-operatør Isak Wøhni fra Hammerfest-firmaet Arctic Seawatch til TV2. http://www.tv2.no/a/4112157
Dykkere ble brukt på grunnere havdyp enn ROV-ene.
Betongradar i Vollan gjestestue
Uten resultater fra ROV-søkene, ble det besluttet å lete under Vollan Gjestestue. På tidspunktet da Vålnes forsvant, jobbet to av de siktede ved gjestestuen, som akkurat da hadde omfattende nybyggsarbeid.
Etter tips fra flere kilder, mente politiet at det ville være et sannsynlig gjemmested for liket, enten i bakken eller i muren under bygget.
Men å komme til bunns i hva som eventuelt skjulte seg under gjestestuen, var et langt lerret å bleke. Heller ikke visste politiet hva slags tekniske metoder som var mulige å ta i bruk for å finne ut hva som lå i bakken.
De fikk dermed hjelp fra Niku (Norsk institutt for kulturminneforskning) som stilte med en såkalt georadar.
– Først skannet vi gulvet, og fikk radarbilde på tettheten i grunnen. Ut fra det fant vi ut hvilke områder vi skulle søke nærmere på, forteller tidligere Bardu-lensmann Trygve Møllebakken.
– Uavhengige vitneopplysninger mente at Vålnes kunne være begravd under nybygget, eller i muren på nybygget. Først skannet vi gulvet og fikk tettheten i grunnen. Ut fra det fant vi ut hvilke områder vi skulle søke nærmere på, forteller daværende Bardu-lensmann Trygve Møllebakken.
Politiet tok i bruk en georadar fra Niku (norsk institutt for kulturminneforskning) for å finne ut hvor de skulle undersøke nærmere. Denne georadaren blir blant annet brukt av arkeologer til å lokalisere skjeletter under bakken.
Ifølge Store norske leksikon er en georadar en geofysisk metode der man benytter elektromagnetiske pulser for grunnundersøkelser av sedimenter på land. I Vålnes-saken ble det benytter flere georadarer. Denne som er avbildet her ble benyttet for å se om det var anomalier (avvik) i betongen eller undergrunnen på Vollan Gjestestue.
Det ble funnet flere avvik som kunne vært store nok til å inneholde lik. For å finne ut av hva som skjulte seg under gulvet, måtte det bores (se neste illustrasjon).
Boring og gigantstøvsuger
Møllebakken forteller videre at de deretter boret fem-seks centimeters runde hull, og boret videre rundt tre meter ned i bakken.
– Der stakk vi ned vattpinner for å sjekke om det var fett på dem. Det kunne ha vist om det lå nedgravde personer her, ifølge daværende lensmann i Bardu, Trygve Møllebakken.
Men boringen var altså resultatløs. Det var ingenting som tydet på at det var et lik nedgravd under gjestestuen.
Det ble boret et tosifret antall hull i gulvet på gjestestuen. Deretter ble det tatt prøver fra bakken for å se om det var spor etter et lik. Det var det ikke og ingen av likhundene markerte på prøvene.
Her er lensmann Trygve Møllebakken på gulvet i Vollan gjestestue.
– Etter boringen følte vi oss ikke trygge på at det var tilfredsstillende avsøkt. Vi kom til konklusjonen om at vi skulle avdekke hele grunnen. Det var mye frem og tilbake med hvilke metoder vi skulle bruke, sier etterforskningsleder Grimnes.
– Det mest opplagte var en gravemaskin, men da måtte vi ha revet veggen for å få inn maskinen. Vi så for oss at hele bygget måtte ha blitt revet, forteller hun videre.
Det kom dermed opp forslag om å fjerne massen på en mer skånsom måte.
– Vi tok kontakt med flere firmaer som driver med vakuumsuging. Det første var et lokalt firma i Bardu som tømmer septik og lignende. De anbefalte oss å ta kontakt med Vakuumkjempen, fordi der hadde man tilgang på mye større utstyr. De tok på seg oppdraget og selv om søket var resultatløst, så var det ikke metoden sin feil, sier Grimnes.
Hun forklarer at alt som ble sugd opp havnet i en rengjort tank i en bil.
– Deretter tømte vi ut alt under tak i et sikret område og gikk gjennom alt sammen med hund for å se om det var noe med interesse. Vi oppfattet det som en metode som var veldig bra med tanke på vårt søk. Blant annet kunne vi regulere trykk og styrke på dette suget på en veldig god måte, sier hun.
Etter å ha boret en rekke hull i Vollan Gjestestue, samt at gulvet ble fjernet, ble en vakuumpumpe – eller en slags gedigen støvsuger – benyttet for å suge ut sand og jord fra undergrunnen. Massene ble først visuelt kontrollert, før de gikk inn i tankbiler. Når tanken ble full, ble innholdet merket og kjørt til en tømmeplass. Det ble gjort beregninger som ga en «sannsynlighetsovervekt» for at Vålnes befant seg under gjestestuen. Men ingen av undersøkelsene har gjort til noe funn av den savnede.
– Dette er antakelig den mest dramatiske ransakingsbeslutningen man har sett i moderne tid. Vanligvis går man inn i et hus og leter i skapene. Her gravde man i et helt utrolig omfang. Jeg tror ingen har vært med på noe lignende, sier statsadvokat Lars Fause.
– Alt som ble sugd opp kom opp i en rengjort tank i bilen. Deretter tømte vi ut alt under tak i et sikret område og gikk gjennom alt sammen med hund for å se om det var noe med interesse, forteller etterforskningsleder Katrine Grimnes.
Mangel på lik positivt for noen
Beslutningen om å ransake Vollan gjestestue på en så omfattende måte, var ikke bare oppsiktsvekkende, men også særdeles kostbar. Og den var gjennom en rekke instanser – også rettslig – før den ble iverksatt.
– Dette er antakelig den mest dramatiske ransakingsbeslutningen man har sett i moderne tid. Vanligvis går man inn i et hus og leter i skapene. Men her gravde man i et så utrolig omfang. Jeg tror ingen har vært med på noe lignende, sier statsadvokat Lars Fause til Teknisk Ukeblad.
Han sier at selv om man ikke fant Vålnes her, hadde undersøkelsen verdi.
– Husk på at det var to formål med denne gravingen. Det var for å underbygge en beviskjede til ugunst for de siktede. På den annen side kunne det falle til gunst for dem, dersom det ikke ble funnet noe lik.
– At ikke det ble funnet et lik, forandret den negative bevisbyrden for de siktede. Det var altså ikke betydningsløst: Det forandret utfallet for dem som var siktet, sier Fause.
Han sier videre at man nå, rent teknisk, står der man stod da saken startet.
– Det er en forsvinningssak med uforklart årsak. Man kan si mye, men det er ingen som kan si at politiet tok lett på forsvinningen av Per Vålnes. Man har nok gått lenger enn man selv trodde det var mulig for å komme til bunns i saken. Det vitner om at man ønsker å oppklare slike saker, sier han.
Etterforskningsleder Katrine Grimnes sier at det var et omfattende søk, men at det ikke er noe man har tenkt så mye på når man står midt i etterforskningen.
– Jo, det har vært et stort omfang. Men når man står i det, så er man villige til å strekke seg langt for å prøve å finne ham. Det var jo det som var hovedformålet. Når det er snakk om å oppklare en drapssak, så er det vanskelig å måle dette i penger, sier Grimnes.
23-25 millioner kroner
Likevel: Prislappen på etterforskningen har blitt stor, ifølge regionlensmann i region Målselv, Andreas Nilsen.
– Total kostnad for hele etterforskningen vil vi aldri få oversikt over. Vollan gjestestue, med rivning og gjenoppbygning havnet på mellom 23 og 25 millioner kroner, ifølge Nilsen.
– Mange av de andre søkene er «gratis» bistand fra Forsvaret. Selvfølgelig har flysøk og slikt vært kostnader, men det er ikke i nærheten av hva gjestestuen kostet, sier Katrine Grimnes.
– Da saken ble henlagt etter fire år, hva tenkte dere da?
– Det kom ikke som noen stor overraskelse. Vi vet hva som kreves for at en person skal kunne tiltales. Men det er selvfølgelig frustrerende for oss politifolk som har holdt på med saken lenge og som ønsker å oppklare den. Man vil jo gi familien et svar.
– Samtidig er det ikke slik at saken er lagt bort som sådan. Saken lever jo i form av at dersom det dukker opp nye ting, så undersøker vi det, sier hun.
Titalls tips fra synske
– Har dere fått nye tips etter at saken ble henlagt?
– Vi har fått noen tips i etterkant som vi har fulgt opp. Mange av tipsene som kommer nå er fra folk som kaller seg klarsynte og synske. Det har vært veldig mange. Flere titalls. Jeg tipper mellom 40 og 50.
– Hvordan håndterer dere dette?
– Vi har jo gått ut i media og sagt at vi er interessert i tips. Vi avviser ikke noen. Flere av tipsene fra de klarsynte har vi også fulgt opp. Men det er vanskelig å argumentere med synske bevis. Likevel har vi sjekket ut mange av tipsene. Det er politiets oppgave og det er vanskelig å avvise alt. Men for politiet kan dette være vanskelig å håndtere.
– Er dere fortsatt overbevist om at han er drept?
– Ja, vi tror det. Ut fra de opplysningene vi har samlet, så er vi rimelig sikre på det. Vi er som sagt klar for å forfølge eventuelle nye beviser som måtte komme.
– Tror dere at Vålnes blir funnet?
– Ja, vi håper det. Vi håper og tror det.
Kilder: Troms og Finnmark statsadvokatembeter, Politet, Nordlys, VG, Dagbladet, Tv2, iTromsø, NRK, Wikipedia, Store norske leksikon
