Det er med en viss ærefrykt TU får audiens hos en mann med såpass fryktinngytende navn som General Custer.
For selv om hans historiske navnebror indianerkrigeren har en mer omfattende Wikipedia-artikkel, er CV-en til Nåtids-Custer mer enn tung nok (se fakta).
Særlig siden Custer også har studert 22. juli-rapporten:
– Én, man ble overveldet av telefonsamtaler. Det betyr mangel på båndbredde og trening. To: Politiet kunne ikke spore og lokalisere politibiler, eller få informasjon ut til dem – mangel på grunnleggende it-infrastruktur. Og tre: Hvordan tipsene ble håndtert, sier Custer til Teknisk Ukeblad.
Les også: Politiet må bruke IT-løsninger fra 70-tallet
Nål i en nålehaug
Det er punktet med tipsene som tydelig engasjerer generalen sterkest.
– Når du blir oversvømt med informasjon og to–tre tips er interessante, hvordan nyttiggjør du deg dem? Om politiet hadde et bredere holistisk syn på analysering av data, ville det vært mulig å fange ABB opp. Han ble borte i en flom av data, mener Custer.
I sin rolle som EMC-direktør har Custer kommersiell interesse av å belyse forvaltning av den økende datamengden (Big Data), spesielt relatert til politi, forsvar og etterretningstjeneste. Hvordan skille klinten fra hveten, altså.
For i en verden av Big Data er klinten den nye hveten på grunn av analyseverktøyene, mener han, og siterer igjen fra 22. juli-rapporten:
– Norsk politi hadde en it-arkitektur som ikke understøttet dataanalyse, eksempelvis evnen til å bruke sosiale medier: Ofrene twitret om situasjonen 22. juli, men ingen evnet å analysere og gjøre dem om til sanntidstrender som støtte til den skarpe operasjonen, sier Custer.
Les også: Politiet beviser egen mangel på IT-kompetanse
Kulturkonflikt
TU har over flere saker denne uka omtalt hvordan PDMT selv har velsignet en rapport som dokumenterer politiets manglende it-kompetanse – på alle nivåer i organisasjonen.
Custer ser likheter med norsk politi i dag og FBI slik det framsto før hans venn Louis Freeh tok over som byråsjef midt på 90-tallet.
Han kaller det et uforanderlig kulturproblem som kun kan løses gjennom ledelse:
– Det er en grunnleggende holdningsforskjell mellom politi og etterretning om det å dele informasjon med andre, og dermed oppsøke teknologien som tillater det. En etterforsker vil holde et tips eller annen informasjon for seg selv – for å «få» arrestasjonen og forfremmelsen. En etterretningsanalytiker tenker: Hvem andre trenger å vite dette? illustrerer Custer.
– To sider er nok
Han har helt konkrete råd for hvordan norsk politi skal kunne snu trenden og ikke minst overbevise den politiske bevilgningsmaskinen.
.png){kind=logo}
– Jeg har snakket med et stort antall it-ledere fra politiet, og det synes som Norge nå er i ferd med å fase inn teknologi kjøpt i 2005 med planlagt ferdigdato i 2016. Det er en klassisk felle. Dere må tenke 5–7 år fram og snakke utelukkende om funksjonalitet, ikke om utstyr og leverandører, formaner Custer.
– Problemet er at alt blir politisert veldig fort, fordi it-folkene ikke får gjennomslag, fortsetter han.
– Derfor er det essensielt med en kort og solid forankret ønskeliste, ikke lenger enn to eller tre sider. Det må være så enkelt at avisene og politikerne skjønner det. 22. juli-rapporten er bra, men for lang. To eller tre sider! Norge og norsk politi har en historisk mulighet akkurat nå for å skape denne visjonen, sier John M. Custer.
Les også:
Kan ikke sende tekst, bilder eller kart til patruljene
Riksalarm stoppet av intern krangel
Politiet må utnytte IT-systemene de allerede har
