Fra bakerste rad følger Åslaug Haga nøye med på Statkrafts toppsjef Bård Mikkelsens visjoner fra talerstolen.
Den tidligere olje- og energiministeren fra Senterpartiet er til stede på WWF og Norsk Industris felles seminar om en klimavennlig energiframtid.
Selv er Haga nyansatt i Norsk Industri, og tiltrer 1. oktober. Der leder hun en prosjektgruppe som skal levere en plan for å styrke rammene for arbeidsplasser innen fornybar energi.
Leverer til nyttår
– Vi skal finne ut hvordan man kan styrke rammebetingelsene for fornybar energi og skape grønne arbeidsplasser. Vi leverer første utkast alt til nyttår, sier Haga til Teknisk Ukeblad.
Den politiske veteranen skal altså finne ut hvordan politikerne kan skape nye grønne arbeidsplasser, og det arbeidet gjør hun samtidig som det skjer enormt mye på energi- og klimafeltet. Det jobbes med en klimaavtale som ingen kjenner følgene av. Norge er i forhandlinger med EU om hvilke følger Fornybardirektivet skal få for norsk produksjon av fornybar energi. Norge har inngått en avtale med Sverige om grønne sertifikater, også her er resultatet usikkert. Og Norge mangler eksportkabler til utlandet.
– Vant til usikkerhet
Men usikkerhet skremmer ikke Åslaug Haga.
– Det er en virkelighet jeg er vant til. Det vil aldri være sånn at alt ligger fast. Jeg er begeistret over at dette feltet er i utvikling. Vi må tenke både kortsiktig og langsiktig, og finne ut hvordan Norge skal være i 2020 og 2030, sier hun.
– Næringslivet kritiserer ofte dine tidligere kollegaer i politikken for bare å tenke kortsiktig?
– Jeg tror problemet for politikere er at det er lettest å tenke i drømmescenarier i 2020, i stedet for å bestemme hva vi skal gjøre i morgen eller om ett år. Vi mangler ikke visjoner, men operasjonalisering, sier Haga.
Samarbeider med miljøbevegelsen
Det første Haga selv gjorde som olje- og energiminister var å invitere en samlet miljøbevegelse opp til kontoret sitt på Einar Gerhardsens plass 1 for å høre hva de var mest opptatt av. Nå er hun minst like opptatt av det nylig påbegynte samarbeidet mellom miljøbevegelsen og industrien. Ved flere anledninger har miljøbevegelsen samarbeidet med industrien om å stille krav til langsiktighet fra politikerne.
– En kombinasjon av miljøbevegelse og industri kan være en viktig premissleverandør. Mange tror at disse lever på ulike kloder, men de har mye felles. Men min erfaring fra diplomatiet er en god hjelp. Det er mange konflikter under overflaten. Deler av industrien vil ha høy strømpris, deler vil ha lav strømpris, og miljøbevegelsen ønsker høy pris for å utløse mer fornybar energi, sier Haga.
Trolig skal flere miljøvernere sitte i styringsgruppa.
Kunnskap fra oljen
Den norske oljeproduksjonen er fallende, og det er usikkert hva det får å si for norsk sysselsetting. Mange håper at fornybar energi kan bli den nye oljen, men det er usikkert hvor mange arbeidsplasser man faktisk kan hente i vindkraft, vannkraft, bioenergi og solenergi.
– Dette er et avgjørende viktig felt å tenke omkring. Vi kan bruke mye av kunnskapen på olje- og gassektoren på fornybarfeltet. Hvordan materialer oppfører seg i krevende farvann og navigasjon er eksempler på dette. Olje og gass og fornybar vil leve side om side i tiden framover, sier Haga.
– Vil fornybar energi også kunne ta over arbeidskraften fra oljen?
– Vi vil kunne bruke mye av den frigjorte ingeniørkompetansen offshore på fornybarfeltet.
–Betydelig potensiale i fornybart
– Hvordan skal Norge klare å skape mange grønne arbeidsplasser?
– Det haster at vi kommer i gang. Togene i leverandørindustrien kan gå fra oss.
– Kan fornybar energi skape like mange arbeidsplasser som petroleumsbransjen?
– Sintef-rapporten som ble lagt fram på seminaret i dag viser at det er betydelig potensiale.
Enormt potensiale
Sintef-rapporten hun snakker om heter «Vindkraft offshore og industrielle muligheter» og er rykende fersk. Den peker på anslag fra den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEA som viser at havvind kan stå for mellom 156 og 586 TWh energiproduksjon innen 2030, mot bare 4 TWh i dag.
Det må investeres mange milliarder for å gjøre en nærmest ikke-eksisterende industri om til et av lokomotivene i europeisk industriutvikling de neste 20 årene. Spørsmålet er om Norge vil være med på dette, for da må det satses nå.
Få jobber innen vind
Den norske vindkraftbransjens 90 bedrifter har bare rundt 1000 ansatte, men potensialet er altså stort.
En av konklusjonene i rapporten er at man må være raskt ute hvis man ønsker å bygge en større vindkraftklynge i Norge:
«Når en klynge først er etablert – med tyngdepunkt i en bestemt region – vil dette tyngdepunktet stadig forsterkes, ved at klyngen tiltrekker seg nye aktører på området, både nye bedrifter, forskningsinstitusjoner og ikke minst dyktige ingeniører og forskere. En region eller et land som ønsker å bygge en klynge må derfor være raskt ute og tiltrekke seg tilstrekkelig mange aktører til at de positive klyngemekanismene kommer i gang.»
–Bør ikke prute
Norge produserer allerede mye fornybar energi gjennom vannkraften. Hele 60 prosent av elektrisiteten vår kommer fra vannkraften. Ryktene i EU forteller at Norge prøver å prute på Fornybardirektivet, slik at det ikke blir så store krav til ny fornybar energi fra norsk side. Det liker ikke Haga.
– Det vil være galt av Norge å forhandle seg ned. Norge bør bli en fornybareksportør og bør se Fornybardirektivet som et skritt på veien, sier Haga.
Den tidligere olje- og energiministeren ønsker derimot ikke å si noe om et av de store politiske stridstemaene i tiden framover, nemlig oljeboring i Lofoten og Vesterålen.
– Det skal jeg være veldig forsiktig med nå, ler Haga.
